Konfliktrett i fare?

En EU-forordning fra desember 1998 kan komme til å gripe inn i faglige rettigheter under en arbeidskonflikt.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Forordningen gir Kommisjonen rett til å kreve at en medlemsstat griper inn overfor aksjoner som hindrer vareflyten. Medlemslandet får deretter 5 dager til å sette inn tiltak for å stoppe slike aksjoner.

Forordningen ble fremma under den såkalte «gummiparagrafen» (den gang art. 235) i EU-traktaten. Det er den paragrafen som brukes når EU skal gis kompetanse som går utover det EU-traktaten fastlegger. Vedtak i henhold til artikkel 235 må være enstemmige. Det betyr at hver regjering har vetorett – og at alle regjeringer stemte for forordningen i desember 1998.

Hvilke rettigheter sikres?

I forordningens artikkel 2 sies det at forordningen «kan ikke tolkes slik at den på noen måte berører utøvelsen av de grunnleggende rettigheter, slik de er anerkjent i medlemsstatene, herunder retten eller friheten til å streike.»

Men det kan fort bli strid om hva som omfattes av slike «grunnleggende rettigheter». Forordningen sier at «disse kan også omfatte retten eller friheten til å treffe andre tiltak med bakgrunn i særlige arbeidsmarkedsforhold i den enkelte stat».

EF-domstolen har det siste ordet

Dette burde bety at det er rettsreglene i det enkelte land som avgjør om og når en kan gå til sympatistreik og blokade. Men den endelige tolkningen av forordningen ligger hos EF-domstolen.

For norsk fagbevegelse er det av kritisk betydning om forordningen begrenser retten til blokade i forbindelse med arbeidskonflikter. Denne retten er blitt særlig viktig fordi arbeidslivet vårt ligger langt mer åpent for sosial dumping etter at EU tok opp ti nye medlemsland 1. mai 2004. Fra faglig hold er det krevd at retten til blokade må utvides for å gi fagbevegelsen mer effektive virkemidler når en oppdager eksempler på sosial dumping.

---
DEL

Legg igjen et svar