Laibach ble siktet for å promotere nazistisk ideologi, men det bandet faktisk gjorde, var å kritisere kommunist-regimenes totalitære politikk.
Laibach ble siktet for å promotere nazistisk ideologi, men det bandet faktisk gjorde, var å kritisere kommunist-regimenes totalitære politikk. (Laibach via AP)

Konflikten i Ukraina


Loznitsas film utforsker striden om fakta som herjer i Donbass, mellom Ukraina og den Russland-støttede Folkerepublikken Donetsk i den østlige delen av Ukraina.

Zajc er medieviter, forsker og filmkritiker. Hun bor og arbeider i Slovenia, Italia og Afrika.
Email: melita.zajc@gmail.com
Publisert: 2019-01-02
Donbass

Sergej Loznitsa (Ukraina, Tyskland, Frankrike, Nederland, Romania)

Under visningen av Donbass – den nyeste filmen til den ukrainske dokumentarregissøren Sergej Loznitsa under den internasjonale filmfestivalen i Ljubljana i høst – satt det to eldre mennesker på raden foran meg. Da visningen var over, snudde personen til høyre seg til den andre og sa: «Hæ? Var de skuespillere? Var ikke dette en dokumentar?»

Nei, tvert imot

Den nye filmen til Loznitsa utforsker striden om fakta som herjer i Donbass, mellom Ukraina og den Russland-støttede Folkerepublikken Donetsk i den østlige delen av Ukraina. Filmens tretten deler er absolutt fiktive: væpnede konflikter, kriminalitet og tyveri begått av separatistgjenger blandes sammen. Krig kalles fred, propaganda oppløftes som sannhet, hat framstilles som kjærlighet. Loznitsas reise gjennom Donbass-regionen består av en rekke ville eventyr, der det groteske og det tragiske smelter sammen.

Sergej Loznitsa er matematiker, ekspert på kunstig intelligens, oversetter fra japansk og også en produktiv regissør av dokumentarer og spillefilmer. Å jobbe med både dokumentar og fiksjon er en nokså ukonvensjonell kombinasjon for en filmskaper, men for Loznitsa synes dette å være det eneste logiske alternativet, da et av hovedtemaene i arbeidet hans er den tynnslitte grensen mellom fiksjon og fakta.

At media har blitt en usynlig del av livet vårer i dag en akseptert påstand.

I Donbass bruker han dokumentariske tilnærminger (han filmer med håndholdt kamera mens filmen har en løs narrativ struktur, uten hovedperson), i det som er en ren fiksjonsfilm. Dette gjør han for å framstille den beryktede Donbass-regionen som en realitet, der det er vanskelig å skille mellom fakta og fiksjon – ikke bare for det internasjonale samfunnet, men også for dem som bor der.

<br>[ntsu_youtube url="https://www.youtube.com/watch?v=LBoKGgx9UTk

Abonnement halvår kr 450

Slik unngår han å komme med forenklende vurderinger om løgn og manipulasjon og går samtidig klar av behovet for å innta «den korrekte» holdningen. I stedet lykkes han med å visualisere filmens hovedpoeng: Det finnes ingen «fake news» eller sanne nyheter. Alle framstillinger er som nedskrevet i et manus. Det betyr imidlertid ikke at virkeligheten er uten betydning.

Ironi som politisk motstand

Filmvitere har i senere tid reflektert over dokumentarsjangerens svakheter, men Loznitsas Donbass demonstrerer dens styrke. Språket og de …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)