Kompromissløs bruduljeblekke

KVINDER-antologien lanseres som en del av danskenes hundreårsjubileum for kvinners stemmerett i 2015. Veien til ideologikritikk og autoritetsopprør kan gjerne gå via skjeden, skal vi tro den danske rødstrømpebevegelsens magasin.

Marte Mesna
Redaksjonssjef i Ny Tid. Kan kontaktes på epost marte@nytid.no eller mobil 48957138

Bladet KVINDER 1975–1984 (antologi). Tiderne Skifter, 2015.

«Kvinnekroppen er en slagmark.» Dette fikk jeg høre intet mindre enn tre ganger i forrige uke, i tre helt ulike sammenhenger:
På mandag fikk jeg et tips om en ny bok ved navn Women’s Bodies as Battlefield – kvinnekroppen som slagmark – som tar for seg seksualisert vold rettet mot kvinner som våpen i krig. Det er ikke første gang en boktittel gjør bruk av denne metaforen, og temaet er etter hvert velkjent – systematisk voldtekt som krigsstrategi er rapportert både i Myanmar, Darfur, Bosnia, Berlin, Kongo og mange andre steder.
På onsdag bladde jeg i et kjendisblad fra i fjor, der filmstjernen Keira Knightley snakket ut etter å ha posert toppløs med uretusjerte bryster på en magasinforside. Poseringen var en protest mot medienes tendens til å forskjønne og manipulere kroppen hennes på bilder. «Kvinnekroppen er en slagmark,» sa Knightley.
På lørdag satt jeg og hørte på radioen. Programmet handlet om amerikansk politikk og hvordan slaget om kvinners reproduktive og seksuelle rettigheter har en tendens til å ende opp som et glødende stridstema i USAs toppolitikk. Også i den amerikanske Kongressen er kvinnekroppen en slagmark.
Det er en enkel sport å påpeke forslitte metaforer, og enda lettere å riste på hodet når de brukes ufortrødent om så ulike temaer som grusomme krigsherjinger i Kongo og Keira Knightleys Screen Shot 2015-10-14 at 14.56.31Screen Shot 2015-10-14 at 14.56.46toppløsposering. Men disse sammentreffene viser oss selvfølgelig først og fremst at kvinners kropp og seksualitet fremdeles tjener som arena for verdi- og kulturkamp på flere områder: i amerikansk storpolitikk, i underholdningsindustri og i krig. For ikke å glemme i verdens religioner, i våre hjemlige regjeringsforhandlinger og i kommentarfeltariatets fremmedfrykt. Kvinnekroppen er fortsatt symbol for både opprettholdelsen av det gode og faren for utglidning til det onde.

Menstruasjonsrødt kampflagg. Fellesnevneren som går igjen i alle disse slagene, er et ønske om kontroll over kvinnens kropp og seksualitet. Dette visste selvfølgelig den danske rødstrømpebevegelsen meget godt da de i 1975 – på idealistisk basis med flat struktur – skapte bladet KVINDER. Forlaget Tiderne Skifter vet det også godt når de 40 år senere velger omslagsbilde til den omfangsrike danske antologien Bladet KVINDER 1975–1984, som gjengir et enormt utvalg av tekster, analyser, illustrasjoner, dikt og kunstneriske uttrykk fra bladets ni år lange levetid.
Bildet som pryder omslaget var i sin tid forside for temanummeret om menstruasjon, og viser en nesten eksplosivt kraftfull og oppreist naken skikkelse med begge armer høyt hevet og et stort, knallrødt laken dels utfoldet og blafrende over kroppen. En estetisk sammenføyning av venstreradikal aksjonisme og kvinners livgivende menstruasjonsblod. Teksten under sier: «Det er rødt. Det er godt. Det gir ny energi.» Om det finnes noen slagmark her, er det i hvert fall ikke kvinnekroppen – den danser derimot oppå valen med flagget høyt hevet. Året er 1979, bladet KVINDER er allerede inne i sitt fjerde år, og redaksjonen er på ingen måte kontroversiell eller spesielt frisk i sitt uttrykk med denne menstruasjonsblafrende revolusjonslederen. Dette er godt innenfor KVINDERs sedvanlige rammer: Artikkelen om orgasme med nærbilder av massevis av ulike klitoriser må jeg bla tilbake til 1976 for å finne, mens forsiden til nummeret om brystkreft i 1977 viser en naken kvinnekropp med ett bryst, sittende avslappet i skredderstilling med en diger solhatt på hodet. Sextipsene til gravide kvinner, artikkelen om prevensjonsspiral for menn og ekspertsamtalen om kvinners bekkenbunn er også behørig og flott illustrert.

Sirenes bråkete søster. Da KVINDER-redaksjonen ble stiftet, var rødstrømpenes venstreradikale kvinnebevegelse godt etablert i Danmark – danskene var kjapt ute med å plukke opp aksjonismen og samfunnskritikken fra the redstockings i USA. Sammenliknet med sine skandinaviske søstre i nord var de danske rødstrømpene dessuten hakket mer grasrotorienterte og antiautoritære, noe man absolutt kan skimte i denne antologien. Det visuelle uttrykket er frekt og energisk, produksjonen strengt kollektivistisk (de første årene signerte ikke skribentene engang sine egne tekster), og aksjoner og roperter på gateplan er like tematisk gjennomgående som kropper og seksualitet.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.