Kommunisme bortenfor ideologiske bilder


«Romlige bilder er samfunnets drømmer. Der hieroglyfene i disse bildene kan dechiffreres, finner man grunnlaget for sosial virkelighet.»

Email: vladan.petkovic@gmail.com
Publisert: 2017-10-12

Årets retrospektive program på DOK Leipzig består av filmer med ulikt geografisk opphav som omhandler nøkkelbegreper i kommunismens historie. Under overskriften «Commanders – Chairmen – General Secretaries. Communist Rule in the Visual Languages of Cinema», er det retrospektive programmet inndelt i åtte kategorier, og utforsker Marx’ utsagn om at historien gjentar seg – først som tragedie, så som farse. Av det store utvalget av filmer i programmet, har jeg valgt meg fire jeg her vil se nærmere på.

Ulike kontinenter. Sitatet ovenfor fra Ronald Kracauer åpner filmen Yugoslavia. How Ideology Moved Our Collective Body (2013) av den serbiskfødte, berlinbaserte regissøren Marta Popivoda. Hun var 32 år gammel da hun laget denne filmen, en 60 minutters dokumentar som utelukkende består av arkivopptak fra perioden 1945 til 2000. Gjennom bilder som representerer kommunismen og dens konsekvenser, utforsker Popidova Jugoslavias historie etter andre verdenskrig. Bildene spenner fra protester mot landets konge i 1945; byggingen av den nye nasjonen med sin stalinistiske ideologi i årene etter; landets utvikling og studentdemonstrasjonene i 1968; den blodige oppløsningen av landet med 1990-tallets kriger i Kroatia og Bosnia – som på mange måter startet med Slobodan Milosevic’ tale under et massemøte i Kosovo i 1989 – og videre til demonstrasjonene mot Milosevic på 1990-tallet og frem til hans endelige fall i 2000. Voice-over-fortellingen handler om filmskaperens egne så vel som hennes besteforeldres og foreldres minner fra denne historien. Disse minnenes representasjoner, kontekstualisert på nytt gjennom perspektivet til unge mennesker som opplevde landets undergang og tok/prøvde å ta del i utformingen av det nye serbiske samfunnet, vektlegges særlig.

Agnes Vardas dokumentar Black Panthers fra 1968 presenterer en slags tidskapsel – så betimelig at fransk fjernsyn, som den opprinnelig var ment for, ikke sendte den av frykt for at den kunne få studentopptøyene der til å blusse opp igjen. Den 25 minutter lange filmen fra Oakland, California kombinerer opptak av en av panternes fredelige protester med et intervju med Huey Newton, ett av bevegelsens ikoner som var fengslet for å ha drept en politimann. Demonstrantene snakker om frigjøring av svarte ved …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?


Abonnement kr 195/kvartal