Abonnement 790/år eller 190/kvartal

Kommersielle selskaper

Et økende kommersielt marked lar folk sende inn selvtester for en billig penge og få svar på alt fra sykdomsdisposisjoner til ørevokstype. 

Google har investert i det største private firmaet som driver med gentesting, amerikanske 23andMe. Firmaet har allerede sekvensert mer enn én million personer, både amerikanere og andre nasjonaliteter. «Det er jo ikke helt tilfeldig at Google har kjøpt seg opp i dette selskapet, vil jeg anta,» kommenterer direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet. Google selger allerede reklameplass som er skreddersydd etter folks søkehistorikk og historie på nett. Kan vi tenke oss at Google i fremtiden vil vise oss målrettet reklame for medisiner, basert på genene våre?

Utnytter folks helseangst. Det er stor skepsis i helsevesenet til denne typen selvtester, ifølge Cathrine Bjorvatn. Bjorvatn er forsker og genetisk veileder ved Haukeland universitetssykehus. «Disse firmaene blander en form for selskapslek med testing for alvorlige arvelige sykdommer. Det er jo gøyalt å finne ut hvor forfedrene våre kom fra, men testing av arvelige sykdommer hører hjemme i helsevesenet,» sier Bjorvatn til Ny Tid. Ifølge Bjorvatn har disse selvtestene liten verdi dersom målet er å bedre helsen. «En slik test gir kun et lite bilde av helheten. Det kan ikke sammenliknes med tester basert på en medisinsk vurdering,» sier Bjorvatn. Hun påpeker også at de mest useriøse av firmaene som tilbyr selvtesting, gjerne utnytter folks helseangst ved å selge tvilsomme remedier som skal hjelpe på problemer avdekket gjennom testen.

Ikke kun en privatsak. Hva som skjer med biobankene de private firmaene bygger opp, har man i utgangspunktet veldig lite kontroll over. «Dataene som blir samlet om deg i slike tester, går utenfor de regulative rammene som ligger i det norske systemet. Da er man over i internasjonalt farvann der reguleringen er svak,» sier Kjetil Rommetveit, førsteamanuensis ved Senter for vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen. Ellen Økland Blinkenberg, spesialist i medisinsk genetikk, er også skeptisk til de private selskapene. «Jeg vil ikke ha genene mine på det markedet. Det handler ikke så mye om meg, men hva med barn og barnebarn? Hvis jeg får kartlagt mitt genom, kartlegges også 50 prosent av min sønns genom, og det samme med søsken. Så det å få kartlagt genene sine er ikke bare en privatsak, det er en familiær sak. Dette må vi være klar over.»

Tori Aarseth
Tori Aarseth
Aarseth er statsviter, og fast journalist i Ny Tid.

Du vil kanskje også like