Kommentar: Vi trenger en ny matpolitikk

Innen matpolitikken får temaene ressursfordeling, solidaritet og miljøhensyn stadig mer fokus. Men den omhandler også hvorvidt vi produserer lidelse for å produsere mat.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

siri martinsenDette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 19.08.2011. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.

Vurdering. Så lenge mye av maten mennesker konsumerer består av kjøtt og andre animalske produkter, er det nettopp det man gjør. Selv om myten om «glade, norske dyr» iherdig spres av de animalske matprodusentene, vet vi at et blikk gjennom fjøsdøra gir annen informasjon også i vårt land.

75 prosent av norske melkekuer holdes på bås. Der står de bundet til båskanten uten å kunne snu seg, i opptil 8-10 måneder i strekk. De har en strøm-bøyle over ryggen som tvinger dem til å gjøre fra seg på «riktig» sted. De fleste kalvene av kyr i melkeproduksjon tas fra moren med en gang, mens en kalv naturlig ville vært hos sin mor i minst seks måneder. De holdes alene i kalvebokser de første dagene, og deretter flere i binger hvor de har ca. en til to m2 livsrom hver.

Dyrenes hverdag

Det store flertall av norske griser lever sitt liv innestengt i binger hvor ti griser har ti m2 gulvplass. Grisene er avlet for å ha unormalt lang rygg, samtidig som beina blir svake av å bare stå på betong og bære vekten av en rasktvoksende kropp – klauvlidelser og leddbetennelser er vanlig selv i det korte livet på seks måneder.

3,5 millioner høner er til enhver tid i eggproduksjon i Norge. De fleste høner som legger egg, holdes fortsatt i nettingbur. Fra 2012 skal alle bur ha en pinne, et avlukke for å legge egg og et brett med flis, men hønene har like lite plass som i de «gamle» burene, et areal på ca. et A4-ark hver. De fleste høner som ikke lever i bur får heller ikke bevege seg utendørs, men lever i flokker på tusener – ni pr. m2 – inne på et låvegulv.

Denne driftsformen ligner for øvrig på kyllingoppdrett – den mest rasktvoksende intensive dyreproduksjonen i Norge: Fugleungene lever sammenstuet 24 stykker på hver kvadratmeter og opptil 20.000 under samme tak. De er avlet til en ekstrem vekst som gir seg utslag i at både beinstruktur og indre organer risikerer å kapitulere bare i løpet av fuglenes første fire leveuker – men flere uker får de heller ikke leve.

Valg av vegetar

Dyr er ikke primært mat – de er skapninger med en opplevelse av verden på godt og vondt. Deres følelsesspekter er på mange vesentlige måter likt vårt eget – frykt, smerte, frustrasjon skapes også hos dem når de ikke kommer unna farer, når kroppene deres skades og når behovene deres undertrykkes. Men disse dyrenes opplevelser i fjøs og slakterier blir knapt tatt notis av i våre vurderinger av egne handlinger overfor dem.

Mat bør heller ikke primært være dyr. Hensyn til dyrene alene bør kunne lede oss til å erkjenne at all den vegetabilske maten vi har mulighet til å spise, aktivt bør velges. Som vi etterhvert har fått stadig klarere signaler om, er det denne maten som også kan gjøre det lettere å fordele ressursene mer rettferdig og sørge for at ikke vår matproduksjon skader vårt miljø på den måten den gjør per i dag.

I 2010 publiserte United Nations Environmental Program en rapport om miljø og forbruk, som oppfordret til «et betydelig skifte i diett bort fra animalsk basert protein og mot mer vegetabilsk basert mat for å dramatisk redusere presset på miljøet».

Når den varslede «stortingsmeldingen om mat- og landbrukspolitikk» kommer, er det dessverre grunn til å tro at den er lite visjonær med hensyn til vårt overforbruk av kjøtt og andre animalske produkter. Vi trenger en ny og hensynsfull matpolitikk.

Om ikke Landbruksdepartementet er i stand til å skape den, kan likevel hver og en når som helst bidra til det: Når NOAH lørdag 20. august deler ut gratis smaksprøver på vegetarmat foran Stortinget, er det nettopp for å inspirere forbrukere og politikere til å ta det første steget.


(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 19.08.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid – klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)


---
DEL