Kommentar: Veiviserne

Ny Bellona-rapport viser at Norge kan lykkes i sin fornybarsatsing. Men vi må lære av erfaringer gjort i andre land.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Janne Stene, leder for Bellonas klima- og energiarbeidDette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 23.11.2012. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.


Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.

Energiframtid. Da Norge like før jul i 2010 vedtok å opprette et felles marked for grønne sertifikater, fulgte vi etter en lang rekke land: Markedsbaserte støttesystemer for fornybar energi har vært brukt i Europa siden 1970-tallet.

Nå følger altså Norge etter. Da er det det av stor interesse å vite hvilke erfaringer andre har gjort seg – hvilke fallgruver må vi unngå, og hvilke suksesstiltak kan vi kopiere?

Akkurat dette er en av grunnene til at Bellona har kartlagt og analysert støttesystemene for grønn energi i 31 europeiske land. Resultatet er 275 sider som viser hvordan Norge kan lykkes med sin fornybarsatsing.

Et positivt funn i rapporten er at de finansielle barrierene – å skaffe nok penger til fornybarprosjektene – har vist seg å være overkommelige i mange land.

Men med det er det ikke sagt at alle hindringer er overvunnet. Etter at pengene er på plass, dukker det opp nye utfordringer. Fra Norge kjenner vi til lokal motstand mot vindparker, og det har andre land erfart også.

Gevinst framfor tap

En annen viktig utfordring er at man må ha et kraftnett som er i stand til å transportere strømmen fra produsent til kunde. Noen land har også fått problemer med for liten byråkratisk kapasitet, de har ikke klart å få saksbehandlingen unna raskt nok.

Når det gjelder å unngå motstand mot fornybarprosjekter, mener Bellona at Danmark har gjennomført mange fornuftige tiltak. Et interessant eksempel er at alle personer bosatt innenfor en gitt avstand fra en vindpark, har rett til å kjøpe seg inn og bli medeier i anlegget. Dessuten er det opprettet en ordning der kommuner kan søke om støtte til prosjekter som kan øke den lokale aksepten for vindkraftprosjekter.

På denne måten kan man kompensere folk for en del av tapene som oppstår når vindparker bygges. Når samfunnet som helhet får en gevinst i form av mer fornybar energi, er det bare rett og rimelig at kostnadene blir spredd.

Et annet funn i rapporten er at det er nødvendig å revidere og tilpasse støtteordningene – for eksempel på grunn av endring i priser. Norge har på sin side planlagt en revidering av de grønne sertifikatene i 2015.

Dårlig langsiktighet

Rapporten viser at endringer kan gjøres på både gode og dårlige måter. Et eksempel på det siste finner vi i forbindelse med støtteregimet for solenergi i Storbritannia: Der ble det gjort drastiske kutt med tilbakevirkende kraft i støtten.

Korte tidshorisonter skapte dårlig forutsigbarhet for investorene, og derigjennom oppsto det uro og svekket vilje til å satse.

En viktig lærdom er at stabile og forutsigbare rammevilkår er helt sentralt for at næringslivet skal satse på fornybar energi.

Bellonas gjennomgang viser dessuten at Norge kan sammenlignes med Russland, Estland og Polen når det gjelder mangel på langsiktige planer for utvikling av fornybar energi. Vi har de grønne sertifikatene, som gjelder til 2020, men ingen konkrete mål for fornybarutvikling etter 2020. Det er langt dårligere enn de fleste i Europa.

Langt bak andre ligger vi også når det gjelder langsiktige planer og strategier for kutt i klimagassutslipp: I Danmark og Storbritannia har de for eksempel planer om og er innrettet mot å kutte opp mot 90 prosent av klimagassutslippene innen 2050. Norske myndigheter har kun levert noen runde formuleringer om at vi skal være karbonnøytrale i 2050, ingenting ut over det. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 23.11.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL