Kommentar: Uten beskyttelse

I Sør-Afrika er regjeringspartiet ANCs passive holdning til sosial ulikhet i ferd med å svekke partiets folkelige legitimitet.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Haavard-KnoffDette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 19.04.2013. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.


Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.

Vold. I påsken skjedde det igjen. I KwaNdengezi, et slumområde utenfor Durban, ble to personer drept i sitt hjem av en mann bevæpnet med tollekniv. Etter disse drapene dro gjerningsmannen videre og begikk et nytt drapsforsøk, men ble overmannet av offerets familie som forhindret at ytterligere ett menneskeliv gikk tapt denne kvelden.

Felles for alle tre ofrene var deres tilknytning til organisasjonen Abahlali baseMjondolo (Shack Dwellers’ Movement,) som kjemper for slumbeboeres rettigheter.

Siden oppstarten i 2005 har AbM jevnlig vært utsatt for trakassering fra lokale myndigheter, politibrutalitet i forbindelse med demonstrasjoner og voldelige aksjoner fra meningsmotstandere. Sør-Afrikas regjeringsparti, ANC – Den afrikanske nasjonalkongressen, sin håndtering av slike episoder kan betegnes som passiv og på grensen til likegyldig.

Klassedelt demokrati

Flere drap i mars i år avtegner seg mot en større bakgrunn av sosial uro og politisk motivert vold i Sør-Afrika. ANC opplever sin vanskeligste periode siden de kom til makten i 1994. Partiet har i svært varierende grad greid å innfri de skyhøye forventningene de ble møtt med da apartheidregimet tok slutt.

Riktignok har ANC skapt økt økonomisk trygghet for en del av befolkningen, men mange lever fremdeles i dyp fattigdom. 50 prosent av Sør-Afrikas befolkning lever under fattigdomsgrensa og arbeidsledigheten ligger på rundt 40 prosent.

Ni av ti med lav inntekt er svarte, og mange flytter fra rurale områder til byene i håp om en lettere tilværelse der. Denne urbaniseringen medfører økt befolkningspress i slumområder i utkanten av storbyene.

På toppen av slike utfordringer kritiseres ANC for at en rekke av partiets politikere befinner seg på lista over landets rikeste. Anklager om korrupsjon på politisk toppnivå har blitt dagligdags, og Sør-Afrika er i dag et av landene i verden med størst forskjell mellom fattig og rik. Slike forhold har medført at ANCs stjerne blant mange tidligere kjernevelgere er i ferd med å falme.

Det finnes en klar sammenheng mellom folks økonomi, tilgang til velferdsgoder og til å benytte seg av legitime demokratiske påvirkningskanaler. Tilgangen til for eksempel media og rettsapparatet er marginal for mange av de som har aller størst behov for oppmerksomhet og beskyttelse.

De enorme forskjellene sørafrikanere opplever, har fått kritiske røster til å betegne landet som et klassedelt demokrati der noen rett og slett ikke opplever å ha de samme rettighetene som andre.

Potensiell voldsspiral

Organisasjonen Abahlali baseMjondolo opererer på den uprivilegerte siden av denne sosiale kløften, og har til tross for vanskelige forutsetninger oppnådd bemerkelsesverdige resultater. I 2009 fikk AbM The Slums Act erklært grunnlovsstridig i den sørafrikanske forfatningsdomstolen. The Slums Act var en lovgivning som kriminaliserte uformelle bosettinger og motstand mot utkastelse.

Organisasjonen representerer nettopp de som føler seg sviktet av ANC, de tidligere kjernevelgerne som ikke har fått ta del i den økonomiske oppturen andre har opplevd. Derfor treffer også AbMs kritikk av myndighetene en helt spesiell nerve, og organisasjonen regnes som en av de viktigste sosiale bevegelsene i Sør-Afrika de siste årene.

Dessverre har denne posisjonen medført negative og voldelige reaksjoner fra enkelte tilhengere av ANC. AbM hevder også at lokale politiske ledere står bak mye av volden som har rammet organisasjonens medlemmer. Slike opplevelser av ANC på grasrotnivå står i skarp kontrast til ANCs image som frigjøringsbevegelse, og det internasjonale samfunnet har et ansvar for å rette søkelys på slike problemstillinger.

Det sørafrikanske sivilsamfunnets vilje og evne til å protestere mot økonomisk ulikhet og maktmisbruk er stor. Men i møtet med en statsmyndighet uten tilstrekkelig vilje til å imøtekomme og lytte til befolkningens krav, kan resultatet bli direkte farlig. Politiets massakre av 34 streikende arbeidere i platinagruva i Marikana i august i fjor, viste for alvor en hel verden nettopp det. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 19.04.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL