KOMMENTAR: Ubrukelige rasismedebatter

Påfallende mange hvite menn er opptatt av å diskutere ordet neger. Hvitvaskingen av vår nære historie kan bli et problem. Men begrepsdebattene kan også bli en inngangsbillett.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Gjenoppstår. Rasismedebatter har for vane å blusse opp i ny og ne i den offentlige debatten i Norge. Det at slike debatter finner sted, eller dukker opp, er ikke et tilstrekkelig bevis på at de er konstruktive, eller nødvendige for den saks skyld.

Innholdsmessig er de også sterkt polariserte. Mange av disse debattene ender opp med å bli metadebatter som snarere kan utgjøre en reell bremsekloss mot bekjempelsen av rasisme og diskriminering i vårt samfunn.

I slutten av september kom det fram at den svenske statskanalen SVT ville gå inn for å fjerne ordet «negerkung» (Aftonbladet, 29.september) fra den kjente og kjære serien om Pippi Langstrømpe. I VG kom det dagen etter fram at NRK vil følge etter SVT, de har planer om å gjøre det samme.

Det er viktig å få med seg at det ikke er snakk om fjerning av selve ordet i bøkene, men i tv-serien. Men uansett ble bare tanken møtt med både støtte og vantro. På sosiale medier og i avisers kommentarfelt gikk tastaturene i de tusener hjem varmt. Organisasjoner som Antirasistisk Senter ønsker SVT og NRKs «redigering av tv-serien» velkommen og kaller utviklingen «naturlig og viktig». Rune Berglund Steen (ARS) sa at det å reagere mot fjerningen er å være «hårsår». Men man kan jo snu på det og si: Det å ønske fjerningen av ordet er vel også å være hårsår?

VG-kommentator Anders Giæver blander på sin side sammen to forskjellige (historisk sett) ord i debatten. I hans kommentar fra 7. oktober skriver han at han ville ikke lest ordet «nigger» (eller «neger») for sitt barn, et ord som står i originalutgaven av Mark Twains kjente roman «Huckleberry Finn». Men eksemplene Giæver bruker er relativt lite treffende, siden historikken bak ordene «nigger» og «neger» er annerledes i amerikansk kontra norsk/nordisk sammenheng.

To grupper. I amerikansk sammenheng er ordet «nigger» mye verre enn ordet «neger» har vært i Norge. Mens ordet «negro», enda et begrep, ble til tider flittig brukt av flere framtredende svarte borgerrettighetsforkjempere, som Martin Luther King jr og Malcolm X.

Dette er bare et par eksempler på hvor lite givende disse påståtte debattene er i Norge. Et kjennetegn ved disse debattene er at det er først og fremst to grupper som har veldig sterke meninger:

1) Hvite menn fra majoritetsbefolkningen eller… 2) taleføre minoritetspersoner med medietekke og/eller antirasister.

Denne oppdelingen er ikke i seg selv helt uventet, siden slike debatter i grunn har en mer dyptliggende bakgrunn for begge parter. Den første gruppen er opptatt av å bevare det han ser på som en del av majoritetskulturen. Den andre gruppen er opptatt av å gå etter det hen (et fellesbegrep for hun/han, i vanlig bruk blant radikale i Sverge, red. anm.) ser på som strukturell diskriminering: Og da er det også nødvendig «å oppdatere» barnebøker og filmer laget for flere tiår siden.

Men kan det ikke også ligge en fare i dette? Det at vi indirekte «renvasker» de mer ubehagelige sidene av vår egen historie?

Lindgren-debatten. Pippi Langstrømpe har i over 40 år vært en del av mange skandinavers oppvekst. Uavhengig av etnisk eller kulturell bakgrunn har vi alle, som har vokst opp i de skandinaviske samfunnene, en eller annen tilknytning eller formening om Pippi Langstrømpe.

Det er derfor ikke urimelig å si at Pippi Langstrømpe er en del av skandinavisk kultur, ikke bare den svenske kulturen. Det er ikke heller overraskende at SVTs standpunkt skapte stor debatt, som forfatterens familie er glad over (VG 2. oktober).

Realiteten er at debatten om Pippi Langstrømpe er bare et av flere eksempler på det jeg liker å kalle «lite konstruktive rasismedebatter». Dette er fordi de gangene vi (i alle fall i Norge) har en opphetet og engasjert debatt om rasisme, er de gangene vi diskuterer enten et ord (neger) eller barnebøker/barnesanger (Torbjørn Egner).

Nå kan man selvfølgelig arrestere meg for å være litt selektiv. Men det er et slikt inntrykk jeg sitter igjen med etter å ha fulgt nøye med på disse debattene i mange år. Dette betyr selvfølgelig ikke at de er helt unødvendige. At noe kan framstå fordummende eller lite konstruktivt iblant, kan brukes som en sti inn til mer konstruktive og givende samfunnsmessige debatter.

Mange av oss henger oss iblant opp i «nå skal dem igjen diskutere bestemte ord!». Man finner rett og slett slike debatter lite givende. Jeg er av den formening at på tross av at slike debatter kan være en ekstra påkjenning for en del folk med minoritetsbakgrunn, kan de fortsatt være en slags «inngangsbillett» for å diskutere rasisme og diskriminering i våre samfunn. Men dette er bare hvis vi er bevisste og villige til å gjøre akkurat det.

Reelle saker. Ved hjelp av denne billetten kan man heller diskutere det som er en virkelighet for en del nordmenn med minoritetsbakgrunn. Da snakker jeg om utfordringer og problemer som er (delvis) bygget på strukturer og barrierer i samfunnet.

Diskriminering på arbeidsmarkedet (SSB kom ut med nytt skriv om overkvalifiserte innvandrere i september), diskriminering på boligmarkedet (særlig utleiemarkedet) og utelivsdiskriminering… for bare å nevne noen få eksempler.

Spørsmålet er: Hvorfor skaper debatter som Pippi Langstrømpe mer blest enn den nærmest daglige og ukentlige diskrimineringen som noen av våre medborgere møter?

Jeg er enig med det en gruppe danske akademikere (danske Information, 11. oktober) sier er kjennetegnet ved slike debatter: «Den er kendetegnet ved, at den sjældent indeholder analyser af betydningen af nedværdigende raciale stereotypier, deres baggrundshistorie, og hvad vi som samfund skal, kan og bør stille op med dem.»

Manglene. Artikkelforfatterne mener at debatten om Pippi Langstrømpe kan være relevant for å forstå den diskriminering som iblant rammer etniske minoriteter. Men når det kommer til det langsiktige og mer viktigere, er slike debatter mangelfulle.

Det at slike debatter blusser opp igjen, om og om igjen, tyder på hvor lite konstruktive og løsningsorienterte de er. Debattene mangler generelt analyser og statistikk, som de danske artikkelforfatterne påpeker i sin kronikk. Da mangler vi også å avrunde debattene på en god måte. Jeg håper i inderlig at de i det minste tar slutt en gang.

Vi vil aldri i det norske samfunnet komme videre i kampen mot rasisme og diskriminering hvis vi ikke evner å være kritisk til oppblussingen av slike debatter. Rasisme og diskriminering er altfor viktige temaer til at det skal bli begrenset til hvorvidt man er mot eller for visse ord.

Mohamed Abdishazan (f. 1986) er pedagog og adjunkt.


---
DEL