Kommentar: Tykke vegger i Akersgata

Mandag denne uka la Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) fram sin årsmelding. Fondet, som forvaltes av Finansdepartementet, eier verdier for over 4040 milliarder kroner.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 08.03.2013. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.


Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.

Penger. Pensjonsfondet vårt er så enormt at det potensielt er Norges klart kraftigste virkemiddel i den internasjonale klimakampen – klikk deg inn på Norges Bank Investment Management (NBIM) sine nettsider og se hvor fort pengene renner inn.

Men hva brukes pengene til? Fondet har investert hundrevis av milliarder i 90 av verdens største oljeselskaper og i 67 av verdens største kullselskaper. Disse er klimakampens verste «fiende,» og investeringene viser at klimatrusselens krav til en radikal ny politikk ikke har trengt inn gjennom Finansdepartementets granittvegger i Akersgata 40.

Hvis olje- og kullselskapene fondet har investert i utvinner alt de eier, slik aksjeeiere selvfølgelig forventer, vil klimakampen tapes. Det fordi disse selskapene alene eier mer karbon enn det som kan brennes opp. I tillegg eier nasjonalstater størsteparten av verdens fossile ressurser.

Selskapene må tape

Det Internasjonale Energibyrået anslår at to tredeler av verdens kjente reserver må bli liggende ubrukt, dersom vi skal ha mer enn femti prosent sjanse til å unngå en temperaturøkning på mer enn to grader. Likevel, oljefondsselskapenes verdi og aksjekurser er basert på at alle deres fossile energi skal brennes opp i løpet av de neste tiårene.

Oljefondets investeringer er økonomisk risikable. Hvis verden lykkes i klimakampen, vil selskapene fondet har plassert penger i måtte ta store finansielle tap for fossil energi som ikke vil kunne selges. Våre framtidige pensjoner er dermed avhengig av at verden ikke klarer å redusere utslippene tilstrekkelig.

Bare en kraftig forsert utbygging av fornybar energi kan få utslippene til å minske tidsnok. Teknologien finnes, særlig i form av sol og vind. Men den nødvendige omstillingen krever at mektige investorer raskt plasserer milliardene sine annerledes. Verdens pensjonsfond og statlige investeringsfond har pengene som trengs.

Men vårt pensjonsfonds miljø- og klimavennlige investeringer er i dag på under én prosent av porteføljen. Andre lands store fondsforvaltere forsøker i større grad å integrere klimahensyn, og de har kommet lenger enn oss. De mener det er større avkastning i denne sektoren enn det finansminister Sigbjørn Johnsens departement tør satse på.

Folk begriper ikke alvoret

Hva om oljefondet begynte å tallfeste sine egne investeringer i fossil energi og sammenholdt dem med investeringene i fornybar? Da kunne vi følge med år for år og se om oljefondet begynte å flytte milliardene fra fossil til fornybar energi, slik verden er nødt til når vi skal kutte klimagassutslippene.

Folk flest forstår ikke alvoret i klimatrusselen, før politikerne viser dem det ved synlig handling i form av dype reformer. Fortsatt er Finansdepartementet med på å dementere alvoret med sin stø kull- og oljekurs. Statens Pensjonsfond skal sikre våre pensjoner i kroner og øre, men må også være med på å sikre oss et levelig klima.

Finansministeren og hans forvaltere bør høre på Frankrikes tidligere finansminister, nå sjef i det Det internasjonale pengefondet (IMF), Christine Lagarde. Hun advarte nylig: Klimaendringene er den desidert største økonomiske utfordringen i vårt århundre. Vår planets framtid står i fare. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 08.03.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL