Kommentar: Tomme ord, fulle bur

Fra 2012 er reglene for hold av eggleggende høner endret. Men hva betyr «frittgående» og «miljøinnredning» i praksis?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Siri Martinsen, veterinær i NOAH - for dyrs rettigheterDette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 07.09.2012. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.


Bur. EU-regler er årsaken til at alle europeiske land har måttet fase ut tradisjonelle bur til høner fra og med 2012. Utfasingen av «nakne nettingbur», som kjøtt- og eggprodusenten Nortura nå kaller dem, gjelder også Norge.

Selv om utfasingen av tradisjonelle bur ble feiret som en dyrevernseier, etter årevis med hardt politisk arbeid, hadde seieren en bismak: Hovedpoenget med kampanjen var å få «hønene ut av burene» – men de gamle burene ble erstattet med nye bur.

«Miljøinnredning» er bransjens eget navn på de nye burene. Hva skal til for at et nakent nettingbur skal omtales som et «miljøbur»? Spørsmålet har et enkelt svar: en pinne («vagle»), et lite brett med flis («støvbad») og en del av buret som er avskjermet med en metallvegg, plastgardin eller lignende («rede»).

Disse tre inventarendringene utgjør «miljøet». Plassmessig er arealet for hønene likt som i de gamle burene. Det er syv til ni høner i hvert bur, og hver har 675 kvadratcentimeter hver – omtrent arealet til ett A4-ark. Hvis man inkluderer avlukke/flisboks, som ikke er åpent hele tiden, skal arealet være 850 kvadratcentimeter per dyr. I de gamle burene hadde hver høne 700 kvadratcentimeter.

«Frittgående»

De nye burene gir ikke hønene større mulighet til å strekke på vingene, eller tilfredsstille viktige adferdsbehov, sosial adferd og bevegelsesbehov. De fleste helse- og adferdsproblemer som fantes i gamle bur finnes også i nye bur.

I Norge i dag lever 47 prosent av eggleggende høner i disse nye burene. Flere land har forbudt, eller er i ferd med å forby, også de nye burene av dyrevernhensyn – blant andre Tyskland, Sveits, Belgia og Østerrike.

«Frittgående høner» betyr ni fugler per kvadratmeter innendørs i en låve.

50 prosent av norske høner er «frittgående». De lever i låvebygninger hvor flokkene typisk er 7500 høner, og de går ikke utendørs.

I alle «frittgående» anlegg skal det være maksimum ni høner per kvadratmeter gulvareal. I aviarer – som er hyllesystemer av metall – teller hver hylle med i gulvarealet, hvilket betyr at man kan ha flere høner per kubikkmeter.

Opplevelsen av å leve i disse anleggene er svært fjern fra opplevelsen av skog, kratt og eng – for ikke å si jungel, som er hønenes rette element. Naturlig sollys eller frisk luft, kan heller ikke tilbys her.

«Økologisk»

Omtrent tre prosent av norske høner er økologiske. Økologiske høner holdes i samme type innredning som i vanlig låvedrift – det vil si de omtalte aviarene, med cirka 7000 høner. Men grensen for antall dyr på økologiske gårder er seks dyr per kvadratmeter.

Imidlertid sier det økologiske regelverket at høner skal ha mulighet til å være ute på et areal hvor det er reelt to kvadratmeter per høne, dersom værforholdene tillater det. Her vil tilgang på et gitt miljø variere fra gård til gård.

Reglene sier at hønene skal ha mulighet til å gå ute en tredjedel av livet sitt. I to tredjedeler av livet risikerer de dermed dessverre å ha nesten like kummerlige forhold som høner i låvedrift, dersom ikke gården bestreber seg på å overgå regelverket.

Uredelige omskrivinger

Selv om noen feilaktig tror at hønene lever i små flokker, og alltid har tilgang til uteareal dersom eggene er økologiske, imøtekommer økologisk produksjon forventningene: Forventningene om at hønene har noe mulighet til å bevege seg, samt får tilgang til sollys og frisk luft, i alle fall deler av livet.

Men den resterende 97 prosent av eggproduksjonen i Norge er basert på uredelige omskrivinger av virkeligheten. «Frittgående» gir for mange forbrukere inntrykk av friluft og bevegelsesfrihet. Men flokker på tusenvis av fugler som fyller flatene i et bygg av metall-hyller har liten reell frihet.

«Miljøinnredning» topper likevel listen over manipulerende beskrivelser for driftssystemer. Ordet lover både natur og hygge, mens selve buret tilbyr et liv svært likt som i de nakne nettingburene.

Utfasingen av gamle bur illustrerer en hardt tilkjempet innrømmelse fra europeiske lovgivere om at hønene faktisk har behov. Men bransjens forsøk på å klistre honnørord som «miljø» og «frihet» på intensive dyreproduksjonssystemer er en øvelse i frekkhet. En øvelse norske forbrukere selv må velge om de vil delta i. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 07.09.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL