Kommentar: Tett skattesluk med åpenhet

Norge taper årlig 7,5 milliarder kroner i skatteunndragelser fra multinasjonale selskaper. Dette tilsvarer hva 40.000 nordmenn betaler i skatt hvert år. Trenden må snus

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 20.04.2012. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.


Rapportering. Nylig avsluttet Finansdepartementet sin høringsrunde om EU-kommisjonens forslag til nytt regnskapsdirektiv. Her inngår såkalt «land-for-land-rapportering» (LLR) som krever at selskaper i utvinningsindustrien oppgir sine betalinger til myndighetene. Dette er et viktig bidrag for å hindre at penger «forsvinner» i korrupsjon og vanstyre av rikdommen fra naturressurser.

Forslaget vil imidlertid bare avsløre en del av kapitalflukten fordi de største summene som blir unndratt fellesskapet skjer i form av skattejuks i multinasjonale selskaper. Ifølge Global Financial Integrity utgjør dette 60-65 % av den ulovlige kapitalflukten.

Den vanligste metoden er å flytte overskudd mellom selskaper i samme konsern. Selskapet i et høyskattland kan redusere overskuddet ved å kjøpe overprisede produkter fra datterselskapet i lavskattlandet. Tilsvarende får datterselskapet i lavskattlandet et høyt overskudd, men betaler lite eller ingen skatt.

I økende grad brukes metoden for å handle immaterielle rettigheter slik som lisenser. Slike interne pengestrømmer krever store ressurser å nøste opp i: Datamengden er enorm og ledetrådene få.

«Transocean-saken»

«Transocean-saken» fra 2011 omhandlet skattemessige disposisjoner og fremleggelse av informasjon overfor ligningsmyndighetene i perioden 2002-2005, i forbindelse med salg av oljerigger fra det norske selskapet Transocean til ulike selskaper i Cayman Islands. Denne saken omtales som norgeshistoriens største skattesak. Den tok syv år å etterforske, blant annet på grunn av selskapets bruk av skatteparadis.

Gjennom internasjonalt samarbeid har man forsøkt å endre skatteparadisenes lovgivning, men foreløpig uten særlig effekt. Utvidet LLR vil løse noe av hemmeligholdsproblemet og vil gi den innsikten skattemyndigheter, sivilsamfunnet, investorer og media trenger for å jobbe mot skatteunndragelser.

Gevinsten vil være spesielt stor for utviklingsland, som trenger skatteinntekter for å komme ut av bistandsavhengigheten. Utviklingsland taper anslagsvis over 7000 milliarder kroner årlig i kapitalflukt.

I EUs høringsrunde fikk utvidet LLR støtte av blant andre KLP (Kommunal Landspensjonskasse) og ti amerikanske investeringsinstitusjoner. Flere og flere selskaper ønsker å vise samfunnsansvar i en stadig mer komplisert og globalisert forretningsverden. Statoil har i en årrekke publisert regnskapsdata brutt ned på hvert enkelt land. De uttaler at dette aldri har vært problematisk for selskapet.

Et naturlig skritt

Det er positivt at Finansdepartementet, i sin handlingsplan mot økonomisk kriminalitet, sier at LLR er en prioritet. Finansminister Sigbjørn Johnsen har også uttalt at Regjeringen er villig til å gå lengre enn EU, hvis det regelverket EU lander på ikke vil være tilfredsstillende.

Norge har flere ganger gått i front på dette feltet og var det første OECD-land som vedtok «Extractive Industries Transparency Initiative», en standard for åpenhet i utvinningsindustrien. Utvidet LLR er et naturlig skritt videre i dette arbeidet og vil gi en vitamininnsprøyting til det internasjonale samarbeidet. Det handler om å få på plass et regelverk som gjør at myndighetene kan holdes ansvarlige for skattesluket fra selskaper.

OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, uttalte i fjor at «Æraen for bankhemmeligheter er over». Vi vil derimot hevde at «æraen for åpenhet så vidt har begynt». Norge kan være stedet der den nye æra starter. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 20.04.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL