Kommentar: Svak internasjonal kontroll

OECDs retningslinjer for transnasjonale selskaper ble nylig revidert – uten at det påvirker verstingene i internasjonalt næringsliv.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 17.06.2011. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.

Næringsliv. OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) sine retningslinjer for transnasjonale selskaper skal være et verktøy for å påvirke det internasjonale næringslivet, for å sikre blant annet arbeidstakerrettigheter, miljøhensyn og bekjempelse av korrupsjon. Retningslinjene ble revidert 1. juni i år, men det ble ingen enighet om sanksjoner eller håndhevelsesmekanismer. Retningslinjene er dermed kun veiledede, gode råd vi sender med våre næringslivsfolk på vei ut i den store verden.

Kontaktpunkt uten tyngde

Det skal nevnes at vi i Norge har et nasjonalt kontaktpunkt, et statlig organ som overvåker etterlevelsen av retningslinjene. Her kan vi klage inn norske selskaper som bryter med normene i OECDs retningslinjer. Kontaktpunktet kan på sin side ikke gjøre stort annet enn å komme med en uttalelse. De er ikke en gang pålagt å ta stilling til om et brudd på retningslinjene faktisk har funnet sted.

Den norske økonomien er svært åpen, og vi tjener mye på dette. Mindre utviklede land kan også ha nytte av norsk nærvær. Gjennom utenlandsinvesteringer kan vi bidra med kapital og teknologi i land som har mye av det vi mangler, nemlig arbeidskraft.

Heftig investeringskamp

Det foregår en heftig kamp om utenlandsinvesteringer blant utviklingslandene. Dermed blir det svært vanskelig for disse landene å stille krav til selskapene som kommer fra vesten med sårt tiltrengt kapital. Dette fører til et såkalt «race to the bottom», gjerne også korrupsjon, og i lys av dette, er det veldig viktig at vi tar ansvar for vårt eget næringsliv, når det drar utenlands. Men det gjør vi altså ikke. «Oppfør dere pent folkens! Ikke finn på no’ tull». Der stopper vårt engasjement.

Hele dette problemkomplekset illustrerer godt et av de mest karakteristiske trekkene ved vår tid: Globaliseringen av økonomien har løpt fra globaliseringen av politikken. Flyten av varer, tjenester og kapital over landegrensene når stadig nye høyder, men politikken sitter fortsatt igjen i nasjonalstatens klamme grep. Dette utgjør en enorm – og tilsynelatende uoverkommelig – demokratisk utfordring.

Mister påvirkningsmulighet

Når økonomien beveger seg på globalt nivå, men politikken på nasjonalt, blir vi frarøvet styringen med de prosessene som påvirker våre liv. Folket mister påvirkningsmulighet på egen hverdag. I tilfellet med internasjonalt næringsliv kan resultatet fort bli at vestlige selskaper beriker seg på bekostning av menneskerettigheter og miljø i utviklingsland.

Det hele munner ut i et samarbeidsproblem. Prinsippene som ligger til grunn for OECDs retningslinjer hersker det ingen uenighet om. Alle kan stille seg bak et minimum av arbeidstakerrettigheter, bekjempelse av korrupsjon, ønsket om å ikke ødelegge miljøet og grunnleggende menneskerettigheter. Likevel forblir retningslinjene kun en velment intensjonserklæring.

Løsningen er naturligvis like innlysende som den er vanskelig å gjennomføre; Vi må bygge overnasjonale, demokratiske institusjoner, med plikt og myndighet til å binde nasjonalstatene. Inntil slike institusjoner er på plass vil det forbli laissez-faire i samfunnsansvar-avdelingene i vestlige transnasjonale bedrifter.

---
DEL