Kommentar: Svineri i sparegrisen

Statens Pensjonsfond – Utland (Oljefondet) er verdens største statlige investeringsfond, og eier 1 prosent av verdens aksjer. Men som vi alle vet har vår gigantiske sparegris store svin på skogen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 27.04.2012. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.


Ansvar. Norge eier aksjer for 19 milliarder kroner i legemiddelselskapet Novartis, som i 2006 saksøkte staten India grunnet deres produksjon av kopimedisiner. India omtales gjerne som de fattiges apotek og forsyner blant annet Leger Uten Grenser med 80 prosent av deres aids-medisiner.

Saken har fått avslag i det indiske rettssystemet flere ganger, men skal opp i Høyesterett i juni. Vinner Novartis, vil tilgangen til medisiner for verdens fattige bli enda mer begrenset.

Saken ble utløst da India avviste en patentsøknad fra Novartis, fordi den indiske regjeringen mente endringene av medisinen ikke var nye. Det er ikke uvanlig at legemiddelselskaper benytter seg av såkalt «evergreening», ved å gjøre små endringer i oppskriften på en medisin for så å søke om 20 nye år med monopol på markedet.

Det er dette India har laget lover mot. Og det får de nå svi for. Novartis mener nemlig dette bryter med det internasjonale patentregelverket i Verdens handelsorganisasjon, TRIPS.

Det er ikke uetisk i seg selv å eie aksjer i Novartis, et legemiddelselskap som tross alt skal sikre at vi får de medisinene vi trenger. Men som det eneste statlige investeringsfondet med etiske retningslinjer, har Oljefondet et ansvar for å vise at dette ikke kun er pynt og fine ord. Fra politisk hold er det gitt så klar beskjed som det kan gis overfor Novartis.

«Et sterkt ubehag»

Men det kan synes som penger trumfer det meste. Fra sidelinja ser vi på at Oljefondet tjener penger på å hindre mennesker tilgang til medisiner, en grunnleggende rett til helse. Oppfinneren av medisinen som utløste søksmålet har uttalt at han føler et sterkt ubehag av Novartis’ søksmål. Patenter er til for å sikre innovasjon, ikke hindre mennesker tilgang til medisiner.

I de etiske retningslinjene for Oljefondet står det at norske investeringer ikke skal bidra til «grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene». Etikkrådet, de (åtte) som skal passe på at investeringene (cirka 8500 selskaper) ikke bryter retningslinjene, gjør det de kan.

De vurderer innklagde selskaper og kommer med tilrådninger til Finansdepartementet om å sette tvilstilfeller på en observasjonsliste og å trekke investeringene fra verstinger. Men kan eksemplet med Novartis være et tegn på at lista er lagt for høyt for uttrekk? Er åtte personer nok til å passe på 8500 selskaper?

Et «Pynteråd»

Ved flere tilfeller har Finansdepartementet valgt ikke å følge Etikkrådets tilrådninger. Når grundige fagvurderinger ikke følges, er det tydelig at Oljefondet setter politiske og økonomiske hensyn over etiske.

Etikkrådet blir et pynteråd som settes til siden, hvor den etikken i fondet er lite mer enn tomme fyndord. På åtte år med Etikkrådet har skarve 54 selskaper blitt utelukket fra fondets enorme portefølje.

På grunn av manglende åpenhet i den etiske forvaltningen vet vi ikke hvor mange tilrådninger om uttrekk som nå ligger hos Finansdepartementet. Men setter vi antall saker om Oljefondets uetiske adferd i media de siste åra, opp mot de få uttrekkene som har kommet ut på andre siden, kan det virke som det hoper seg opp.

Når Etikkrådet har funnet ut at vi bør trekke oss ut, bør verdens største sparegris, uten å mukke, rydde opp i sitt eget svineri og ikke vente på politikerne. Etikkrådet bør få makt til å bestemme selv om vi skal trekke investeringene ut av selskaper som bryter de etiske retningslinjene. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 27.04.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL