Kommentar: Sviktet av verden

Det er mer enn 12.000 hjelpeorganisasjoner i Haiti. Hvorfor har da mer enn 3300 mennesker dødd av kolera?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i Ny Tid 14.01.2011. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, African Youth, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser.

Nødhjelp. En koleraepidemi av dette omfanget burde ikke være mulig i Haiti. Etter jordskjelvkatastrofen forrige januar har hjelpeorganisasjonene strømmet til landet, og det er mye penger i omløp. Da er det på sin plass å spørre hvordan det er mulig at flere tusen mennesker dør av kolera – en sykdom som er lett å behandle.

Trenger rent vann

Mine hardtarbeidende kollegaer i Haiti har behandlet mer enn 84.500 mennesker for kolera. Deres inntrykk er at få andre hjelpeorganisasjoner gjør noe for å stanse epidemien. Det trengs en massiv innsats for å sikre befolkningen rent vann og gode hygieneforhold. I året som har gått siden jordskjelvet er lite gjort, og koleraepidemien sprer seg i stort tempo.

Ti dager etter at det brøt ut kolera i hovedstaden Port-au-Prince hadde innbyggerne i slumområdet Cité Soleil fortsatt ikke tilgang til klorert vann, selv om flere hjelpeorganisasjoner hadde fått penger til dette. Leger Uten Grenser begynte da å rense vann selv. Fortsatt eksisterer det kun én fungerende søppelfylling i Port-au-Prince, en by med tre millioner innbyggere.

150.000 syke

For haitierne har det vært vanskelig å forholde seg til epidemien. På den ene siden har de mottatt en rekke sms-meldinger med oppfordringer om håndvask. På den andre siden har de vært nødt til å bade barna sine i kloakkvann, fordi det ikke finnes rent vann.

Lang erfaring med tidligere kolerautbrudd har gjort verden i stand til å vite hva som skal til for å kontrollere en koleraepidemi. Da er det svært kritikkverdig at så lite blir gjort. Kolerautbruddet har utviklet seg til å bli en nasjonal epidemi – nærmere 150.000 mennesker er blitt syke.

Arbeidet har i stor grad vært konsentrert om Port-au-Prince, og lite er gjort for å bistå uerfarne helsearbeidere på landsbygda, hvor epidemien er i rask spredning. Våre feltarbeidere har kommet over stengte klinikker og helsesentre uten tilgang på det livsviktige rehydreringspulveret som brukes til behandling av kolerapasienter.

For lite nødhjelpspenger

Den desperate situasjonen har gjort at mange hjelpeorganisasjoner har bedt om mer penger, selv om de fortsatt ikke har brukt opp pengene de fikk inn etter jordskjelvet. FNs nødhjelpskontor, OCHA, har ved flere anledninger hevdet at pengemangel hindrer hjelpearbeidet, til tross for at Haiti har topprioritet i FN-systemet. Nærmere én million haitiere er fremdeles hjemløse, og koleraepidemien fortsetter å spre seg. Da er det nærliggende å hevde at det brukes for lite penger på humanitær innsats, og at for mye av ressursene er satt bort til langsiktige hjelpeprogrammer, eller forsvinner til koordinering og møtevirksomhet.

Ineffektivt nødhjelpssystem

Den utilstrekkelige koleraresponsen er et tegn på at det internasjonale nødhjelpssystemet ikke fungerer bra nok. På 1990-tallet etablerte FN OCHA og senere FNs nødhjelpsfond CERF for å koordinere den humanitære bistanden mer effektivt. Som ledd i dette ble det innført et gruppesystem som skulle bedre koordineringen mellom hjelpeorganisasjonene. I Haiti er det nå flere slike samarbeidsgrupper. Siden jordskjelvet har FNs samarbeidsgruppe for helse alene hatt 420 medlemmer.

Dessverre ser det ut til at det eneste disse gruppene klarer å gjøre i krisesituasjoner er å drive enkel informasjonsutveksling, samt levere noen få konkrete resultater. Uheldigvis klarer ikke gruppene å bidra med teknisk støtte, noe mange organisasjoner kunne hatt nytte av.

Koordinering som mål

Koordinering av hjelpeorganisasjoner høres fint ut. Men i Haiti legitimerer koordineringssystemet organisasjoner som ikke har kunnskap og kapasitet til å hjelpe haitierne. Koordinering er viktig, men det må ikke være et mål i seg selv.

Enn så lenge fortsetter koleraepidemien å ta menneskeliv som kunne vært reddet. Verdenssamfunnet har sviktet Haiti.

---
DEL