Kommentar: Sulten som fy

Får å utrydde sult i verden kreves blant annet fred, bærekraftige jordbruksmetoder og bedre styresett. Fred er det vanskeligste.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 11.11.2011. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.

Engasjement. Ari Behn var trist som faen. For det fikk han terningkast 6 og tatoverte den siden inn på det ene skulderbladet sitt. Behn var sulten på suksess, jobbet og skaffet seg oppmerksomhet. Jeg er også trist som faen når jeg leser om den pågående hungerskatastrofen på Afrikas horn. Eller når jeg leser at cirka 16.000 barn dør daglig av sultrelaterte årsaker.

Men det gir verken meg eller Utviklingsfondet noen terningkast. Kanskje bare noen skuldertrekk fra folk flest. Selv om det ikke behøver være dyrt å utrydde sult.

Og det passer godt akkurat nå, ettersom vi feirer 150-årsjubileet for polfareren og diplomaten Fridtjof Nansens (1861-1930) fødsel. På 1920-tallet ledet han Folkeforbundets arbeid med å organisere hjelpearbeidet for 35 millioner mennesker som var truet av sult i datidens Sovjetunionen. Nansens innsats førte til at Norge påtok seg et viktig internasjonalt engasjement som vi fortsatt har.

I dag vet vi at matproduksjon består av en kombinasjon av tre faktorer: Jord, arbeidskraft og kapital (i form av gjødsel, såfrø, maskiner og så videre). Dagens globale modell for matproduksjon pøser på med kapital, tar for seg av jord og bruker lite arbeidskraft.

Omkostningene i miljømessig forstand kalkuleres ikke inn i produktene. Når vi nå nettopp har bikket verdensborger nummer syv milliard, virker det som om mange tror at veien til frelse er å mekanisere så mye som mulig. Altså å bli som de store produsentene, USA, Storbritannia og Nederland, hvor omtrent en prosent av befolkningen er bønder.

Ingenting å tilby

Men i utviklingsland er arbeidskraft en overskuddsvare. Skulle tallet på bønder i India, nå i underkant av 60 prosent av de yrkesaktive, bli redusert til USAs nivå, ville nye 59 prosent av befolkningen bli arbeidsledige.

Verken India eller verden har arbeid å tilby dem. Tilstrekkelig arbeidskraft, nøktern kapitalbruk og respekt for jorda må til. Og mindre høyindustrialisert kjøtt. Og minst mulig sløsing. Banalt. Kjedelig politisk korrekt. Men sånn er det.

En sultfri verden krever først og fremst bedre styresett, fred og mer satsing på bærekraftige jordbruksmetoder. Så lett og så vanskelig. Fred er det vanskeligste. Men et jordbruk som både gir avkastning økonomisk og økologisk kommer heller ikke av seg selv.

Ikke alle er like interessert i lavkarbonløsninger – tidens mantra er derimot «lavkarbo». Derfor trenger vi mer forskning på og bevilgninger til agroøkologiske programmer som understøtter retten vi alle har til bærekraftig mat.

«Robin Hood-skatt»

Ifølge tall fra FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, kreves det 250 milliarder kroner i årlige investeringer for å utrydde sult innen 2020. I perioden 2020 – 2050 må dette opp mot 1100 milliarder kroner på grunn av befolkningsøkningen.

Samtidig har bistandsorganisasjonen ActionAid regnet ut av de årlige tapene på grunn av sult i Afrika sør for Sahara og Asia alene beløper seg til 2500 milliarder kroner. Verden kan med andre ord tjene enorme summer på å avskaffe sult.

I disse dager debatteres det heftig om vi ikke kan innføre en egen skatt på finanstransaksjoner, den såkalte «Robin Hood-skatten». Moderorganisasjon for andre hjelpeorganisasjoner, Oxfam, har regnet ut at en slik global skatt kan drive inn nesten 2200 milliarder kroner årlig.

Får vi til det kan vi også få en informert debatt om hvordan en slik finansskatt kan være med på å utrydde sult som fenomen. Vi er derfor ikke triste lenger. Vi er derimot optimistiske som fy!

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 11.11.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid – klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL