Kommentar: Styrking av klimainnsatsen

I statsbudsjettet varsles store budsjettkutt i regjeringens viktigste klima- og energiverktøy, Enova. Dét er et kraftig signal om at klimaarbeid ikke prioriteres.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 21.10.2011. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.

Kraft. I forkant av at statsbudsjettet ble lagt fram, ble det statlige foretaket Enova av flere miljøvernorganisasjoner trukket fram som den viktigste miljøsaken i årets budsjett.

I Soria Moria II-erklæringen skriver regjeringen at Enova er «vårt viktigste verktøy for å støtte fornybar energi og energieffektivisering». Likevel legger regjeringen nå opp til å trekke midler ut av energifondet som finansierer Enova.

Skal vi tro regjeringen, er grunnen at det fra neste år innføres et nytt støttesystem for utbygging av fornybar strømproduksjon. Sammen med Sverige skal det etableres et el-sertifikatsystem som har et mål om å øke produksjon fra blant annet vannkraft, vindkraft og biokraft med over 13 terrawatt-time (1 TWh er det samme som én milliard kilowattimer (kWh), red. anm.) innen 2020.

Dette er et system Bellona har kjempet for i over ti år, og som det er bred politisk enighet om å innføre i Norge. Enova har støttet utbygging av vindkraft som det nå ikke trenger å bruke penger på, men Enova ble ikke opprettet med den hensikt alene.

Statsforetaket ble opprettet i 2001 for å legge til rette for en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Siden da har også teknologiutvikling blitt et viktig område som Enova har bevilget støtte til. I dag er det mye som gjenstår ugjort i norsk klima- og energipolitikk, hvor Enova har mulighet til å gjøre mye:

Enovas nøkkelrolle

Norge har et stort energieffektiviseringspotensiale som enda ikke er utløst. Ifølge Arnstad-utvalget kan energibruk i bygg, som i dag utgjør 80 terrawattimer, reduseres med 10 TWh innen 2020 og halveres innen 2040. Her spiller Enova en nøkkelrolle og Bellona mener støtteordningene burde utvikles til sjablongmessige rettighetstilskudd. Dette krever bedre finansiering enn i dag.

Utfasing av oljefyr i bygg, trekkes fram som det viktigste enkelttiltaket for å redusere norske klimagassutslipp. Også her er Enova viktig for å gi tilskudd til alle de alternativene som eksisterer for oppvarming av bygg.

Utvikling av ny teknologi er avgjørende for å redusere klimagassutslippene på lang sikt. Enova har så langt støttet flere pilotprosjekter, men man har erfart at dette er kostnadskrevende prosjekter.

I skjæringspunktet

Enova er en organisasjon som nå sitter på mye erfaring og ekspertise som er nødvendig for framtidige satsninger. Fordi Enova er et etablert virkemiddel, er det fornuftig å styrke innsatsen. Det vil sikre oss en raskere implementering av tiltakene som trengs for å kutte norske klimagassutslipp.

Alt ligger til rette for at regjeringen kan ta grep og vise at den ønsker å utrette noe. Når el-sertifikatene innføres, vil det endelig bli bygd ut store mengder med fornybar energi og Enova har mulighet til å styrke sitt fokus innenfor andre områder. Det trengs.

Hvis regjeringen hadde klart å se forbi oljen og evnet å tenke litt nytt og ambisiøst på vegne av oss andre, kunne den grepet mulighetene som ligger i skjæringspunktet mellom ambisiøse miljømål og en næringspolitikk for framtida.

Ta for eksempel havvind. Norge har et stort vindkraftmiljø som ønsker å levere til det internasjonale markedet, men vi mangler et hjemmemarked som kan gi verdifull erfaring for å få innpass.

De kommer til å måtte konkurrere med internasjonale selskap, som har nasjonale myndigheter som bevisst bygger ny industri gjennom målretta politikk. Da holder det ikke med et skrantende virkemiddelapparat som nedprioriteres gang på gang. Vi trenger handling foran ord.

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 21.10.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid – klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL