Kommentar: Støres to tunger i Vest-Sahara

Mens Utenriksdepartementet (UD) fraråder norske næringslivsaktiviteter i Vest-Sahara i samtale med mediene og Stortinget, sier de noe annet når selskapene tar kontakt med departementet for å få råd. Siden 2007 har UD blitt mer vag i sin Vest-Sahara-politikk.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 24.06.2011. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.

Tydelighet. I en fersk rapport har Framtiden i våre hender gått gjennom alle dokumenter, offentlige uttalelser og brev om Vest-Sahara som er kommet fra Regjeringen fra 2002 til i dag. Gjennomgangen viser at regjeringen taler med to tunger i spørsmålet om norsk business i de okkuperte områdene av Vest-Sahara.

I flere år har Regjeringen bedt norske selskaper om å holde seg vekk fra territoriet, for ikke å støtte opp under Marokkos anneksjon av landet. Dette er en god holdning. Marokko er nemlig avhengig av internasjonale bedrifter i sin geskjeft for å tømme Vest-Saharas ressurser, enten det dreier seg om fisk, mineraler, fosfat eller kanskje olje. For eksempel foregår mellom 70 og 80 prosent av fiskeriene til Marokko utenfor Vest-Saharas kyst. I flere tilfeller har den norske holdningen ført til at investeringer har blitt trukket ut. Men problemet er at Regjeringens tydelige tale bare gjelder i mediene og i Stortinget, og ikke i direktekommunikasjon med selskapene selv.

Tvetydige råd

Bedriftene har selvfølgelig en selvstendig plikt til å la være å bidra til uetisk og folkerettsstridig virksomhet, men myndighetenes frarådningspolitikk må kommuniseres klart. Framtiden i våre hender har vært i kontakt med flere selskaper som sier det har vært svært frustrerende at UD ikke har gitt dem klare råd – samtidig som de ble hengt ut i mediene for å bryte UDs frarådning. Flere har sagt at rådene har vært så tvetydige at de har kunnet tolke det som om at næringsvirksomhet i Vest-Sahara er uproblematisk. «Dobbeltkommunikasjon», sier Paul-Chr Rieber, tidligere NHO-president, om måten UD har forholdt seg til spørsmålet om næringslivsaktiviteter i Vest-Sahara. Da presidenten måtte forlate sin post i fjor, var det blant annet fordi han ble tolket å ha gått imot Regjeringens og NHOs egne råd. Det bør være en enkel sak å få UD til å kommunisere til selskapene den samme politikken som utformes av politisk ledelse.

Fra anneksjon til situasjon

Regjeringen har også endret språkbruken knyttet til Vest-Sahara. Fram til 2007 ble begrepene anneksjon eller okkupasjon brukt i over halvparten av alle uttalelser, og i praksis hver gang det var relevant å snakke om frarådningen mot å engasjere seg i området. Men fra 2007 til i dag ble det i alle de 28 ulike uttalelsene om saken aldri brukt ordene anneksjon eller okkupasjon. I stedet snakket UD om «situasjon» hver gang de skulle omtale territoriet. Dagens UD ber selskapene holde seg vekk «for ikke å legitimere situasjonen» i Vest-Sahara. De glemmer imidlertid å forklare hvilken situasjon som ikke skal legitimeres. Tidligere var det Regjeringens holdning at de ikke aksepterte næringsliv i Vest-Sahara for ikke «å legitimere anneksjonen» eller for ikke å «støtte okkupasjonen».

Norge i Vest- Sahara

At UD unnlater å understreke Marokkos folkerettslige status i Vest-Sahara de gangene de har mulighet, er kritikkverdig. Okkupasjonen av landet er både folkerettsstridig og brutal, og verken FN eller noen andre land i verden har anerkjent Marokkos krav. Folket i Vest-Sahara fortjener at land som Norge er tydelige i sin tale. Vi må bruke alle anledninger til aktivt å forsvare saharawienes rettigheter, og være soleklare på at norsk næringsliv i Vest-Sahara er uakseptabelt så lenge folket der ikke ønsker dem velkommen.

---
DEL