Kommentar: Skjebnetimen

Ungarn har begynt en nedbygging av sitt demokrati. Kan EU fungere som en vaksine mot fascisme i Europa?

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 20.01.2012. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.

Sårbare. Den europeiske unions økonomiske krise er blant de mest debatterte og omtalte hendelsene det siste halvåret. Men i kjølvannet av denne kan det komme en demokratisk krise som er minst like skjellsettende for prosjektet.

Den konservative ungarske regjeringen åpnet det nye året med å implementere en rekke endringer i landets grunnlov. Endringene innebærer i praksis at regjeringen nå har kontroll over domstolene, sentralbanken og mediene, samt at valgdistriktene har blir endret på en måte som ville betydd valgseier for regjeringspartiet ved hvert valg de siste tjue årene. Ved et pennestrøk har Europa i praksis fått ett mindre demokrati blant sine rekker.

Vi europeere må aldri tro at vi er immune mot en ny storkrig eller en ny bølge av fascisme. Vi har heller aldri, siden andre verdenskrig, vært mer sårbare for slike onder enn vi er i dag. Det forrige store sivilisasjonssammenbruddet – andre verdenskrig – kom i kjølvannet av en økonomisk krise, som igjen medførte en avdemokratiseringsbølge.

Å tro at denne historien ikke kan gjenta seg er naivt. Ett forhold er imidlertid annerledes denne gangen: Vi har en overnasjonal samarbeidsorganisasjon med uttalt mål om å sikre demokrati og respekt for menneskerettigheter i Europa, nemlig Den europeiske union (EU).

En «regional siviliseringsprosess»

Da EUs forløper, kull- og stålunionen, ble dannet i 1951, var det for å sikre fred og stabilitet i Europa etter århundrer med endeløse, blodige kriger. Dette lyktes man med. Senere har EU gått langt i å forplikte sine medlemsstater til å ikke bryte grunnleggende menneskerettigheter.

Under EUs utvidelse østover satte organisasjonen en rekke krav til demokratisk styreform og respekt for menneskerettigheter overfor de nye medlemmene. Da Østerrikes Jörg Haider trådte inn i regjeringskontorene, iverksatte EU flere sanksjoner. Det endte med at Haider gikk av.

Statsviteren Andrew Linklater, professor ved universitetet i Wales, har beskrevet EU som en «regional siviliseringsprosess», hvorpå EU sprer og ivaretar fred, demokrati og menneskerettigheter i Europa. Dette er kjernen i det europeiske prosjektet – markedet er kun ett av flere midler mot dette målet. Dette er min og vår drøm om Europa. Vil EU leve opp til dette? Tiden vil vise.

Prøvesteinen Ungarn

Ungarn blir en viktig prøvestein for EU som politisk prosjekt – like viktig som EUs håndtering av den økonomiske krisen. De første reaksjonene fra Brüssel var svake og gjorde neppe mye inntrykk, men med tiden har det diplomatiske presset økt.

EU har blant annet truet med å holde tilbake sårt tiltrengte økonomiske overføringer. Lørdag den 14. januar gikk høyreekstreme ungarere i gatene og brant EU-flagget. Det bør regnes som en stor fjær i hatten til EU.

Hvis EU kan snu utviklingen i Ungarn i demokratisk retning, er det en bragd som det er umulig å ane verdien av. Hvis EU derimot svikter denne gangen: Hvis Ungarn får fortsette på samme kurs og samtidig forblir medlem av organisasjonen, da er EU politisk bankerott. I mellomtiden oppfordres alle norske aktører – regjeringen, de politiske partiene og det sivile samfunn – til å fortsette å ha øynene rettet mot Ungarn og å legge press på sine respektive tilsvarende aktører der nede. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 20.01.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid – klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)


---
DEL