Kommentar: Sirkusillusjonen

Dyresirkusene i Norge stabler igjen sine forestillinger på beina. Nok en gang med elefanter stuet inn i trailerne, nesten to år etter Mattilsynets forslag om forbud mot å utnytte disse dyrene.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Siri MartinsenDette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 09.03.2012. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.

Elefanter. Igjen vil sirkusene lokke til seg publikum ved å utbasunere illusjonen om «dyr som elsker å opptre», istedenfor å forholde seg til at alle norske faginstanser mener at dyret de har valgt som symbolart, lider overlast i sirkus.

Sirkuset Meranos logo er en smilende «Dumbo-figur». Det er nettopp en slik illusjon sirkuset vil formidle. I Disneys film reiser elefantene sirkusteltet selv og synger flerstemt med snablene veivende ut av transportvognen.

Hos noen har tydeligvis fiksjonen – om enn så absurd den måtte være – limt seg fast som sannhet: For fortsatt ønsker enkelte foreldre å ta med sine barn og late som om dyrene under sirkusteltet er der fordi de liker applaus og har søkt jobb på egen hånd. Noen vil heller tro på eventyret, enn å innrømme at elefantene og de andre dyrene i sirkus har helt andre behov enn glitter og fanfarer. Og for å kunne tro ekstra fast på eventyret, tyr man til barna. Hvis de tror, så har vi rett til å tro også. Alt blir uskyldig når det legges i munnen på et barn – selv krav om at dyr skal holdes i fangenskap.

Vi mennesker vil så gjerne tro at det vi gjør mot dyr er i sin skjønneste orden, selv om vi innerst inne nok erkjenner at det ikke er det. Vi vil ikke at dyr skal ha så mange brysomme behov som vanskelig lar seg kombinere med alt vi gjerne vi bruke dem til. Det vi gjør, skal i det minste se fint ut. Dyrene skal gjerne like å bli utnyttet. Det er derfor Dumbo er så velkommen. Dumbo, som elsker å være sirkusartist så lenge han slipper å være klovn.

Gammelt forslag

Men elefantene og de andre dyrene som lever sine liv i binger, trailere og bur i virkelighetens sirkus, gledes ikke over å stå i en manesje. De hadde derimot blitt glade for frihet og utfoldelsesmuligheter. Det kan ikke sirkusene gi dem, selv med de beste hensikter – som strengt talt heller ikke ser ut til å være til stede jevnt over.

Det er ti år siden det første politiske forslaget om å forby elefanter i sirkus kom fra daværende landbruksminister – et forslag hele Stortinget indirekte støttet opp om gjennom «Stortingsmeldingen om dyrevelferd». Da hadde allerede NOAH jobbet siden tidlig 90-tall for å øke forståelsen for at ikke dyr skal måtte tvinges til kummerlige liv, for noen minutters underholdning for et publikum.

Det tok tid å vinne fram med kritikken mot dyresirkusene – kanskje fordi vi nesten alle sammen har disse seige barndomsminnene som programmerer oss til å tenke at sirkus er koselig, uansett hvilken informasjon vi senere måtte få.

Men i 2010 foreslo Mattilsynet endelig forbud mot en rekke arter i sirkus – deriblant elefanter. Forslaget ble sendt på høring, og ble støttet av samtlige faginstanser. Nå har forslaget ligget hos Landbruksdepartementet i nesten to år uten at ministeren har løftet en finger for å få på plass forbudet. Er trenering av dyrevelferdstiltak blitt hans varemerke?

Grunnene til å ønske dyr vekk fra sirkus er mange – til dels voldelig trening, liten bevegelsesmulighet, et liv med hyppige transporter. Men det handler også om forholdet mellom menneske og dyr: Om vi skal fortsette å forme dyr til å på ulike måter tilfredsstille smak og behag, om de skal gjøres tekkelige, «søte» og «klovnaktige» for vår underholdnings skyld.

Eller om man skal innse at dyr ikke skal måtte danse etter vår pipe, at det isteden er sirkusbransjen som bør tilpasse seg en annen dans. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 09.03.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid – klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL