Kommentar: Rydd i våpeneksporten!

«Verdens strengeste. Nei, Europas strengeste. Nei, vent… Bare ta disse våpnene, du!» At norske myndigheter forer land med våpen via eksportland i utlandet, er en dårlig løsning.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 15.06.2012. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.


Paradoks. Den rødgrønne samarbeidsregjeringen har blitt beskrevet som et fredsprosjekt som skulle være samstemt for utvikling. Men fortsatt øker den samlede norske våpeneksporten for hvert år som går, og vi har ikke sett spor av strengere kontroll over hvor norske våpen havner.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre forsøker alltid å betrygge oss med at vi har verdens strengeste regelverk. Det betyr lite når det viser seg at hele regelverket ikke gjelder for de 56 landene Norge har eksportert krigsmateriell til det siste året.

Forfatterne Tove Lie og Øystein Mikalsen bekreftet forrige uke, i boka Fredsnasjonens grenseløse våpenhandel, at norske våpen ble brukt av israelske soldater under bakkeinvasjonen av Gaza i 2009. Norske myndigheter har uttalt at de ikke selger våpen til Israel. Men disse våpnene havnet i israelske hender fordi den norskeide fabrikken (Nammo Talley) som laget disse våpnene ikke fysisk befinner seg i Norge, men i USA.

Det var en sterk samling av politikere, biskoper, enkeltpersoner og organisasjoner som gikk i fakkeltog sammen mot invasjonen av Gaza i 2009. Vi gjorde det for de uskyldige menneskelivene på begge sider i konflikten. Men når et samlet storting år etter år godtar ordningen for våpeneksporten vår, blir det vanskelig å tro at de parlamentariske partiene faktisk mener alvor med fordømmelsen av en slik meningsløs invasjon. De vi ikke vil eksportere våpen direkte til, kan vi likevel fore med våpen via fabrikkene våre utenfor Norges grenser.

Utelatt fra regler

I tillegg har Norge nylig åpnet for eksport av krigsmateriell til Emiratene, Kuwait og Qatar ved å innlemme dem i den gjeve gruppen av Norges «nærstående land». Dette betyr at de er utelatt fra en del av reglene. I tillegg til å skryte på seg verdensmestertittelen i eksportkontroll, pleier vi også å stille oss øverst på pallen i vårt eget VM i menneskerettigheter.

Men de samme menneskerettighetene ser ut til å være satt til side så lenge det er penger å tjene på å selge våpen til dem som bryter dem. Jan Egeland i Human Rights Watch uttaler forøvrig i boka at å selge våpen til Emiratene må være et «helt klart brudd på de norske eksportreglene» og at lisensen må trekkes tilbake.

Lie og Mikalsen har dokumentert at alle 56 land som mottar krigsmateriell fra Norge, blir definert på måter som gjør at de ikke trenger å følge alle reglene i dette såkalte «verdens strengeste» regelverk som vi har.

Flesteparten slipper unna en såkalt sluttbrukererklæring, en avtale mellom de to partene om hvem som skal bruke våpenet som er solgt, og at det ikke kan videreselges uten samtykke fra produsentland. Norge krever ikke en slik erklæring fordi det vil oppfattes som et tillitsbrudd mellom allierte. Men ingen NATO-land roper ut om mistillit når USA krever akkurat en slik sluttbrukererklæring når de selger til oss.

Eksportkontroll

I seg selv er det ikke veldig imponerende å være en av de beste i klassen, når klassen består av alle de verste pøblene på skolen. Det er en kjent sak at våpenindustrien er blant verdens verste hva korrupsjon, snusk og lite kontroll angår. Men det er mye verre å måtte innse at vi ikke er best i denne klassen en gang.

Japan har produsert våpen siden 1970-tallet, men de har valgt å ikke eksportere våpen. Det må kunne kalles den strengeste form for eksportkontroll. Det er interessant å se norske myndigheter, representert ved Espen Barth Eide, som nå modererer seg etter at boka kom ut. Nå har vi visstnok bare «et veldig strengt regelverk, kanskje Europas strengeste.»

Verdens strengeste, Europas strengeste, det får være det samme. Det som er helt sikkert er at det er på tide å rydde opp i den norske våpeneksporten. Det rødgrønne fredsprosjektet har ett år på seg. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 15.06.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL