Kommentar: Regjeringens dårligste student

Nærings- og handelsministeren har sittet i regjering i to år. Vi lurer på om ministeren i det hele tatt har lest hovedpensumet sitt, regjeringserklæringa Soria Moria II.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 16.09.2011. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.

Repetisjon. Soria Moria II understreker at handelsavtaler omhandler mer enn markedsadgang for norske bedrifter. Samt at «Norge har en interesse av å bidra til en mer rettferdig verden». Det har ikke Trond Giske gjort i en tid der bilaterale handelsavtaler ser ut til å være det han satser på.

Det har gått to år siden regjeringen hadde sitt politiske seminar i 2009. Der var det obligatorisk oppmøte for alle ministrene. I to år har det sett ut som om nærings- og handelsministeren ikke har fulgt med i timen. Når man henger etter med lesinga, er et sammendrag av kapittelet en god redning. Vi vil derfor tillate oss å lage en liten repetisjon for deg, Trond Giske.

I Soria Moria II står det skrevet angående norsk handelspolitikk at regjeringen skal «arbeide for at utviklingsland får større politisk handlingsrom i utforming av nasjonale utviklingsstrategier […]». Regjeringen til Giske har altså understreket at utviklingslandene må få lov til å bestemme sin egen utviklingsvei.

Større handlingsrom

I år har han lagt fram en strategi for en framtidig handelsavtale med Brasil. I en pressemelding datert 4. september 2011 fra departementet om denne strategien, presiseres det at «ett av hovedmålene er å legge bedre til rette for norsk næringsliv» og Giske påpeker at «Brasil er et lovende marked å satse i».

Giske husker i hvert fall det som står i regjeringserklæringen om å fremme norske interesser. Men ønsker regjeringen å gi Brasil større politisk handlingsrom? I strategien presenteres det to problemer for norsk næringsliv i Brasil: Brasils skattepolitikk og krav om lokale bedrifters andel i utenlandske investeringer.

Det ene en brikke i den eneste omfordelingspolitikken i verden som de senere år har skapt mindre forskjeller og det andre et virkemiddel vi selv har benyttet oss av med stor suksess i vår egen økonomiske utvikling.

Dette viser at Giske ikke har lest relevant pensum, men selv plukket ut det som passer best for hans ønsker for oppgaven han har begynt på. Hvis vi i tillegg tar en titt i historiebøkene kan vi også se store utfordringer med norsk handelspolitikk overfor utviklingsland.

Med på moroa

Den intensive vannkraftutbyggingen på begynnelsen av 1900-tallet var helt avhengig av investeringer fra energikompetente britiske selskaper. De fikk lov til å utvikle vannkraften vår mot at det offentlige beholdt eiendomsretten til ressursene våre.

Et halvt århundre senere fant vi olja. Kravene var tilsvarende overfor de amerikanske selskapene som investerte på norsk sokkel. De kunne komme hit å bygge opp oljesektoren vår, men vi skulle være med på moroa. Høye skatter, lokal arbeidskraft og norske leverandører. I tillegg opprettet vi Statoil som skulle henge med som en lillebror og lære alt de store selskapene gjorde.

Sånn etablerte vi vår egen oljeindustri og fikk bestemme over våre inntekter. Det var ikke olja og vannkraften som gjorde oss rike. Det var kravene og politikken. I Soria Moria II står det at handelsregelverk «ikke må ta fra fattige land styringsrett og virkemidler som har vært viktige for å utvikle vårt eget samfunn til et velferdssamfunn.»

Når Giske nå snuser på handelsavtaler med både Nigeria og Angola i tillegg til Brasil, er det hans eksamen som nærmer seg. Vil Norge prøve å frata disse landene virkemidlene vi har benyttet oss av for vår utvikling? I så fall blir det strykkarakter på nærings- og handelsministeren.

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 16.09.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid – klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL