Kommentar: Privilegerte pionerer

I dag skal jeg introdusere en betegnelse på en voksende og fremtredende gruppe i Norge: privilegerte pionerer.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i Ny Tid 05.11.2010. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, African Youth, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser.

Mangfold. Mira Craig, MadCon, Samsaya, Maria Mena, Noora Noor, Mo, Quick, Tabanka, Haddy N’jie og Queendom, Stella Mwangi. Og flere til. Lista er lang. Disse representerer kremen innenfor sine artistiske felt. Er ikke de privilegerte en minoritetsgruppe i de fleste samfunn?

De elskes av mange. MadCon ledet pauseunderholdningen under den internasjonale finalen av Melodi Grand Prix 2010. Haddy N’jie har vært programleder for MGP og tv-aksjonen. Mo sjarmerte nasjonen i X-faktor. Quick vant Norske Talenter og VM i urban dans. Og Stella vant årets norske MGP, stemt fram av det norske folk.

Aktivister

Tidligere sto flere av disse på barrikadene mot rasisme. De har vært aktive i Antirasistisk Senter, Organisasjonen Mot Offentlig diskriminering, Afrikan Youth in Norway, eller X-ray. Alle har lært noe om hvilke begrensninger som eksisterer, om myter og holdninger som kan overvinnes. Rasisme hindrer individer, grupper og hele samfunn i å oppnå sitt potensial.

Antirasistisk arbeid har den motsatte effekt. De av oss med en bakgrunn og et utseende som gjør at vi står i fare for å møte rasisme og fordommer, ser ofte at vi må styrke oss selv. Vi må være våkne, forstå hvilke krefter som er i sving. Vi må ta ansvar for egne handlinger, og måten vi lar møter forme oss på.

Stella er et eksempel på at noen når fram med folkets velsignelse. Det er trist at noen kommer med rasistiske utsagn, eller beklager: … spøker. Like ille er det at media har vært like opptatt av å gi disse smålighetene plass som det talentet, sjarmen og pågangsmotet som fikk Stella dit hun er i dag.

Jeg tror at Stella kunne vinne en slik overlegen seier fordi hun som pioner sto på barrikadene i sin ungdom. Stella var med på å sette talentfull afrikansk-norsk ungdom i positivt fokus gjennom Afrikan Youth og har stilt opp som rollemodell i utallige sammenhenger.

Hever seg over

Når Stella ikke ønsket å prate om rasisme på Skavlan, tror jeg at jeg forstår hvorfor. Det handler ikke om bagatellisering av rasisme. Det handler snarere om at man i seierens stund er i en stilling hvor man selv kan definere hva man ønsker å sette fokus på.

Stella ønsket å vise at det ikke var nødvendig å vie disse utsagnene oppmerksomhet, fordi Stella har gjort det enhver bør gjøre i sitt arbeid mot rasisme. De bør sette seg selv i en posisjon hvor ikke rasisme har noen vesentlig påvirkning på deres liv. Varaordføreren i Aure får svi for sin smålighet, mens Stella drar videre for å representere Norge internasjonalt. Det er et kraftig signal Stella sender til unge afrikanere landet over: styrk deg selv!

Det vi var vitne til på Skavlan og MGP var en god antirasistisk strategi: å heve seg over.

Priviligert

Som kunstnerisk leder for Tabanka, medarbeider på Aganda X og bakgrunn fra Afrikan Youth, er jeg også i denne gruppen med privilegerte pionerer. Jeg håper å lede ved eksempel, ha energi, mot og frihet til å møte hindringer og ha stolthet og trygghet til å kreve, slik Stella gjorde, å nyte de seire og øyeblikk som gis meg.

Er vi minoriteter? I noen sammenhenger. Har vi møtt rasisme? En uunngåelig del av hverdagen. Er vi ofre for rasisme? ALDRI. Er vi privilegerte, med frihet til å være norske og til å benytte oss av styrken fra alle våre kulturer? Ja, det er vi. Og vi elsker hvert sekund.

---
DEL