Kommentar: Papirløs? – God jul og godt nyttår!

Et år med mye fokus på papirløse er snart over. Norge ser fremdeles ut til å rygge unna anbefalinger fra FN, også når det gjelder barna.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Vivian Brattsti Sørensen, leder i Agenda X

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 23.12.2011. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.

Statsløse. 12. januar 2012 er det ett år siden Maria Amelie ble arrestert etter et foredrag på Nansenskolen. Bakgrunnen for det åpne møtet var at Maria Amelie i 2010 ga ut boka Ulovlig norsk, og ble kåret til Årets Nordmann 2010 av Ny Tid. I 2011 er det 150 år siden Fritjof Nansen ble født.

En av de mange gode tingene humanisten Nansen sto for, var opprettelsen av Nansenpasset, et pass til statsløse. Dette passet ga 450.000 mennesker på flukt rettigheter og en verdighet de tidligere ikke hadde hatt, fordi rettighetene var knyttet til statsborgerskap.

Hva har skjedd i Nansenåret 2011? Folket slo ring om Maria Amelie etter arrestasjonen. Vanlige folk demonstrerte mot det som ble oppfattet som umenneskelig behandling av et ressurssterkt menneske som kom til Norge som barn i følge med sine foreldre. Engasjementet hjalp lite, Maria ble utvist. Selv om hun siden har kommet tilbake til Norge, var dette starten på et Nansenår preget av at myndighetene ville vise befolkningen at de mente alvor.

FNs anbefalinger til side

Norge har alltid framstått som et foregangsland for menneskerettigheter, og et støttende medlem av FN. Men i omgang med papirløse flyktninger setter Norge FNs anbefalinger til side. UDI følger blant annet ikke FNs anbefalinger mot retur til Gaza og Vestbredden.

Det er mange grupper av asylsøkere til Norge som blir hardt rammet, et flertall av disse har vært utsatt for tortur, opplevd at familie og venner har blitt drept, og generelt hatt traumatiske opplevelser.

Selv om de som får endelig avslag på asylsøknadene blir vurdert som at de ikke har behov for beskyttelse mot forfølgelse, er frykten for forfølgelse, skammen etter overgrep og bekymring for sikkerhetssituasjonen i hjemlandet for det overveiende flertallet, høyst reell.

Palestinske asylsøkere bor i teltleir i Oslo sentrum. Her har de bodd i sju måneder. Som mange andre papirløse lever de i frykt for forfølgelse ved retur til hjemlandet. Dessuten er de utvist til et område som regnes som så utrygt at norske statsborgere ikke får reise dit. Likevel mener UDI at de ikke har behov for beskyttelse.

Barn knyttet til Norge

En gruppe som helt uskyldig har havnet i en ulovlig tilværelse som papirløs, er barna. Norge bryter barnekonvensjonen daglig ved ikke å oppfylle disse barnas rett til omsorg, vern mot vold og rett til utdanning. Det blir anslått at et par tusen barn lever som papirløse i Norge. Noen av disse bor på ubestemt tid på asylmottak. Noen er født i Norge, mange kom hit som små barn. Mange er ureturnerbare og blir boende uten rettigheter.

Felles for alle er at de i løpet av tiden som papirløs har knyttet seg til Norge på et eller annet vis, de fleste også før de ble papirløse. «Særlig tilknytning til riket» regnes som grunn til å gjøre unntak fra utlendingsloven, og gi opphold på humanitært grunnlag.

Denne muligheten brukes allikevel ikke. Rundt 400 barn har levd som papirløse i mer enn tre år. Noen har levd her i opptil ni år. Den usikre tilværelsen disse barna opplever er en skam for verdens rikeste og et av verdens beste land å bo i.

Mitt nyttårsønske er, nå som Nansenåret er over, at vi kan slutte å bevise overfor verden at vi ikke er dumsnille, men tøffe. At vi kan vise at vi først og fremst er mennesker. At Norge igjen skal være et foregangsland når det gjelder menneskerettigheter. At vi begynner å følge FNs anbefalinger når det gjelder retur til utsatte områder. At vi gir amnesti til ureturnerbare asylsøkere. Og endelig at vi gir barna den grunnleggende retten de har til omsorg og beskyttelse. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 23.12.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid – klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL