Kommentar: På tide med kvotepause

Regjeringen må stanse alle kjøp av klimakvoter fra utviklingsland, inntil vi har på plass et system som ivaretar miljø- og menneskerettighetene.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 21.12.2012. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.


Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.


Kvoter. Brennpunkt-dokumentarene fra NRK, sendt 4. og 5. desember, samt en rekke oppslag i Bergens Tidende, har vist hvordan handel med klimakvoter ikke fungerer slik det var tenkt. Utgangspunktet var at rike land, som Norge, skulle hjelpe utviklingslandene til å heve levestandarden gjennom kvotekjøp – uten de samme store klimagassutslippene vi har hatt.

Ideen var god, men miljøskadene har dessverre vært store flere steder. Det er også stor grunn til å stille spørsmål ved klimaeffekten. Flere av prosjektene Norge har kjøpt har trolig gitt økte utslipp og ikke reduserte, slik hensikten var.

Dessverre har altfor mange kvoteprosjekter svært tvilsom miljøeffekt. Enkelte kvoteprosjekter i utviklingsland ville trolig blitt gjennomført selv uten støtte gjennom kvotesystemet. Når land som Norge kjøper slike kvoter, får vi samtidig retten til å forurense i retur. Resultatet blir da økte utslipp som skader klimaet.

En ny rapport bestilt av FN anslår at over halvparten av alle kvotene fra utviklingsland fram til 2020 kan stamme fra prosjekter som ville blitt gjennomført, selv uten støtte. Dette gjelder i hovedsak prosjekter fra vann- og vindkraftverk i Kina og India. En stor del av Norges kvotekjøp kommer fra kinesisk vind- og vannkraft.

En del prosjekter har gitt reduserte klimautslipp, men samtidig ført til store miljø- og helseskader for lokalbefolkningen. Andre prosjekt legger beslag på store landområder som ellers kunne vært brukt til å produsere mat. På toppen av dette kommer prosjekter som drives av selskap som planter skog et sted for å binde CO2, men hugger ned regnskogen andre steder.

Vage krav

I 15 år har det blitt arbeidet med å få kvotesystemet til å fungere. Nå er det på tide med en tenkepause. Norge har altfor generelle og vage krav til hvilke kvoter vi ønsker å kjøpe. Vi følger kravene som utvikles innen FN, men dessverre er dette regelverket altfor svakt.

Naturvernforbundet krever at regjeringen stanser alle kjøp av klimakvoter fra utviklingsland inntil vi har på plass et system som ivaretar miljø- og menneskerettighetene. Danskene har slike krav. Derfor vil ikke de investere i store vannkraftprosjekt slik Norge har gjort.

FN tillater at kullkraftverk kan selge klimakvoter. Ved at de bygges mer effektivt, kan selskapene selge kvoter for differansen mellom planlagte utslipp og faktiske utslipp.

På den måten vil penger som egentlig skulle gått til utvikling av miljøvennlig energi, gå til utbygging av nye kullkraftverk, som vil stå og forurense i flere tiår framover.

Dette viser hvor galt det har gått med kvotesystemets utgangspunkt om å støtte gode miljøprosjekter. Norge har heldigvis sagt nei til kjøp av kvoter fra kullkraftverk, men tillater samtidig flere andre tvilsomme kvotekjøp.

Fra nyttår vil også kvoter fra klimatiltak innen produksjon av kjølegasser, som brukes i kjøleskap og airconditionanlegg, forbys. Dette betyr at norske bedrifter ikke kan kjøpe slike kvoter, men det er ingenting som hindrer den norske stat i å gjøre det.

Støtt prosjekter med miljøeffekt

Norge må stille klare krav til hvilke prosjekter vi kjøper klimakvoter fra. For det første er det viktig at vi velger å støtte prosjekter med faktisk miljøeffekt, da dette er viktig i seg selv. For det andre vil det være et viktig signal til kvotemarkedet om at kun gode prosjekter kan få solgt sine klimakvoter. For det tredje vil strenge miljøkrav være et viktig signal overfor andre rike land, slik at de også stiller strengere krav til hvilke kvoter de kjøper.

Samtidig som vi kan gjøre miljøeffekten av kvotesystemet bedre ved å stille strengere krav, må vi også tørre å ta den store debatten: Er klimakvoter den beste måten å sikre miljøvennlig utvikling i fattige land på?

Det er fullt mulig å bidra til utslippsreduksjoner i utviklingsland på andre måter enn gjennom kvotehandel. Norges bidrag til bevaring av regnskog i Brasil og Indonesia skjer helt uten handel med kvoter – og gir oss ingen rett til å forurense i retur for støtten.

Klimaproblemene er for store til at vi kan sette utslippsreduksjoner i Norge opp mot utslippskutt i fattige land – vi trenger å øke innsatsen begge steder.

Kvotesystemet kan bli bedre med strengere krav til hvilke prosjekter vi kjøper kvoter fra. Men vi må også tenke større enn dagens kvotehandel, som til tross for snart femten års erfaring, fortsatt ikke har vokst av seg barnesykdommene. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 21.12.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL