Kommentar: Ønsketenkning i oljepolitikken

Det er virkelighetsfjern ønsketenkning å tro at åpning av nye områder for oljevirksomhet er forenelig med verdens klimamål. Ola Borten Moes løsning er å la være å snakke om det.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 05.08.2011. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.

Mangler. I stortingsmeldingen om petroleumsvirksomheten som ble lagt fram 24. juni, slår regjeringen fast at oljepolitikken skal være «basert på kunnskap og fakta». Kanskje skyldes det feil fra trykkeriets side at det mangler en fotnote som sier «OBS: Gjelder ikke på klimaområdet».

Ikke ett sted i løpet av meldingens 164 sider ofres det så mye som en linje på å vurdere sammenhengen mellom verdens viktigste klimamål – togradersmålet – og regjeringens mål om å åpne nye havområder for leting etter olje og gass.

Den magiske grensen på to grader

Togradersmålet ble vedtatt under klimatoppmøtet i Mexico i desember, etter langvarig press fra Norge og andre europeiske land. Det innebærer at verdenssamfunnet skal unngå at den globale temperaturen stiger med mer enn to grader i forhold til nivået før vi begynte å slippe ut klimagasser i stor skala. To graders økning i den globale gjennomsnittstemperaturen er mye og alvorlig nok. En økning utover det vil gi dramatiske konsekvenser for svært mange.

Regjeringen kan ikke skylde på kunnskapsmangel om klimatrusselen. Det er mer enn nok vitenskapelige rapporter som også burde ligge til grunn for norsk olje- og gasspolitikk. Forskerne har lenge arbeidet med å finne ut hvor store klimagassutslipp vi kan tillate oss de kommende årene hvis vi skal klare å nå togradersmålet. I 2009 publiserte en tysk forskergruppe en studie om nettopp dette i det anerkjente tidsskriftet «Nature». Der slår de fast at hvis det skal være sannsynlig å nå togradersmålet, kan ikke verden slippe ut mer enn ca. 1000 milliarder tonn CO2 i perioden fra 2000 til 2050.

For mye av det gode

1000 milliarder er et stort tall. Men problemet er at vi allerede har oppdaget nok olje, kull og gass i verden til å kunne slippe ut omtrent fire ganger så mye. Vi har allerede funnet langt mer fossil energi enn vi kan tillate oss å bruke. Selv om vi har kutta kullbruken, er de oppdaga olje- og gassressursene alene så store at de gir utslipp langt over det vi kan tillate oss om vi skal begrense klimatrusselen.

Alarmklokkene burde ha ringt for lengst hos kunnskaps- og faktabaserte politikere. Hvis vi allerede har funnet langt mer olje og gass enn vi kan bruke, hvorfor skal vi da åpne nye områder for oljeindustrien slik at vi kan finne enda mer? Når man først har oppdaget et oljefelt skal det godt gjøres å la den verdifulle oljen bli liggende i bakken.

Oljenæringens ekko

Å lete etter mer olje og gass når vi allerede har funnet for mye, vil dermed bare gjøre det enda mindre sannsynlig at verden klarer å nå togradersmålet. Men dette faktum nevnes ikke med et eneste ord. Løftet om å drive en kunnskapsbasert oljepolitikk gjelder kanskje ikke i de tilfellene der kunnskapen er litt for ubehagelig? I stedet prøver regjeringa å overbevise oss om at økt norsk olje- og gassaktivitet nærmest er å gjøre klimaet en tjeneste. Dette høres ut som et ekko av oljenæringens argumentasjon om at gass er renere enn kull, og at en vridning fra kull til gass derfor vil være gunstig for klimaet. Dette argumentet kan ha noe for seg når det gjelder å vri bruken av allerede oppdagede fossile ressurser, slik at vi bruker de minst forurensende og lar de mest forurensende ligge. Men som begrunnelse for åpning av nye områder for olje- og gassleting mangler argumentet fullstendig vitenskapelig grunnlag.

Norges plan videre

Så lenge vi allerede har funnet mer olje og gass enn vi kan bruke, vil enhver økning av olje- og gassreservene bryte med togradersmålet – med mindre regjeringen har en plan om å overtale andre land til å la store deler av sine allerede oppdagede fossile energiressurser bli liggende urørt, slik at Norge kan finne og utvinne enda mer.

Vi forventer noe annet enn verbal grønnvasking av norsk olje- og gassindustri i klimapolitikken. Oljemeldinga er ikke noe annet enn et ønske om at verden skal mislykkes i kampen mot klimaendringene.

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 05.08.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid – klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL