Kommentar: Økt antikorrupsjon

Krav om godt styresett kom ikke med i tusenårsmålene i 2000. Nå er det på tide.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 23.08.2013. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Bremset. Fristen for å oppnå FNs tusenårsmål løper ut i 2015. Ifølge den siste statusrapporten til FN er det grunn til optimisme for målene knyttet til fattigdomsreduksjon, tilgang til drikkevann, likestilling i grunnutdanning, barnedødelighet og dødsfall som følge av tuberkulose, HIV og malaria.

Samtidig peker rapporten på at naturkatastrofer og finanskrisen har bremset utviklingen innenfor målene for sysselsetting, sult og underernæring.

FNs Generalforsamling (2010) har selv erkjent at korrupsjon er en barriere for å oppnå tusenårsmålene. Korrupsjonen tar ressurser fra sentrale aktiviteter i fattigdomsbekjempelsen, og FN anbefaler at det må settes i verk tiltak som stopper dette.

Veien videre for den utviklingspolitiske dagsorden etter 2015 er under planlegging, med omfattende konsultasjonsprosesser innenfor og mellom FNs medlemsland. Et grunnleggende spørsmål i denne sammenheng er hva som skaper utvikling. Hvordan skal de nye målene formuleres? I en spørreundersøkelse som FN foretok med 640.000 respondenter over hele verden, viste resultatet at ærlige og ansvarlige myndigheter ble rangert på tredje plass, etter helse og utdanning.

Antikorrupsjon og godt styresett ble ikke inkludert i tusenårsmålene fra år 2000. Når vi nå er i ferd med å formulere dagsorden for fortsettelsen etter 2015, er blant andre Transparency International pådriver for at godt styresett og antikorrupsjon anerkjennes som kritiske faktorer for å redusere fattigdom.

Åpenhet, ansvarlighet og deltakelse er sentrale elementer i dette arbeidet. Retten til informasjon er nødvendig for at det sivile samfunn og enkeltpersoner skal kunne holde sine myndighetene ansvarlig. Gode styresettprinsipper for utdanning, helse, vann og andre sektorer må styrkes for å forhindre korrupsjon og for å skape utvikling. FNs generalsekretær refererer nå til styresett som en «omforming» («a transformative shift») for å skape utvikling.

TI har foreslått at 1) det opprettes et eget mål for godt styresett og 2) at det etableres prinsipper for åpenhet, ansvarlighet, integritet og deltakelse for alle de andre målene.

Lære av feil

Anbefalingen om et separat mål for styresett er nå reflektert i rapporten fra FNs høynivåpanel av 30. mai, og det er en viktig milepæl for konsultasjonsprosessen videre. Når det gjelder innholdet i dette målet, har TI pekt på at det bør inkludere prinsipper knyttet til demokratisk deltakelse, rettsstat, finansåpenhet og anskaffelser.

For anbefalingen om å integrere godt styresett innfor de andre målene, er det viktig at det tenkes gjennom slags styringsmekanismer som skal til for å oppnå gamle og nye mål. Hva er den mest effektive strategien for å integrere antikorrupsjon og godt styresett inn i målbare og bærekraftige utviklingsinitiativer? TI forsøker sammen med andre organisasjoner å få dette på dagsorden når verdens ledere møtes på toppmøtet for FNs tusenårsmål i New York i september.

Tusenårsmålene har betydd mye for å sette fattigdommen på dagsorden verden rundt. Også de neste målene bør formuleres slik at det blir noe å strekke seg etter. Ifølge Jeffry Sachs, som er FNs hovedrådgiver for tusenårsmålene, er det mange som nå mener at utradering av fattigdommen må være ett av de nye målene etter 2015, og at dette ambisiøse målet er en naturlig forlengelse av en prosess som virker.

For at ikke dette strekket skal bli for langt og urealistisk, må vi lære av tidligere feil og revidere veikartet. Dersom godt styresett får stå i sentrum for de nye globale forpliktelsene, er det sannsynligvis større sjanse for å lykkes med utviklingsmålene. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 23.08.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL