Kommentar: Norske fjorder i fare

Mineralnæringen i Norge er «up and coming», men konsekvensene for naturen kan ende opp med å bli fatale.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Silje Lundberg, leder i Natur og UngdomDette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 17.08.2012. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.



Røvertokt. Langs norskekysten er en ny industri i frammarsj. Det dukker stadig opp nye gruveprosjekter i norske berg og fjell, enten de er i Finnmark eller i Sogn og Fjordane. Fjord er en rødlista naturtype i Norge, og flesteparten av fjordene våre, som nå står nå i fare for å bli omgjort til avfallsplasser, er i tillegg nasjonale laksefjorder.

Men i stedet for å ta vare på fjordene våre, vil selskaper over hele landet fylle dem igjen med steinslam og kjemikalier. Nå er faren stor for at politikerne ikke stopper dem, men lar de fortsette røvertoktet sitt etter mineraler.

Under et arrangement som Natur og Ungdom, Miljøagentene og Naturvernforbundet avholdt i Arendal tidligere i sommer, arrangerte vi en debatt om nettopp dette tema. Der deltok blant annet Peter Gitmark, stortingsrepresentant for Høyre, som sa at vi «ikke kan åpne opp for denne typen forurensing og kortsiktig tankegang, som er gjort utelukkende på bakgrunn av kortsiktige arbeidsplasser og profitt».

Jeg kunne ikke vært mer enig, og jeg håper dette er en debatt som Gitmark vinner i sitt eget parti. For dersom vi ser på prosjektene som ligger klare i dag, er det Høyre som er blant de ivrigste pådriverne for denne nye næringen.

Mange historier

Et sted politikerne har åpnet for «gruvemafiaen» er i Repparfjorden i Finnmark. AP-ordføreren i kommunen sa at det ikke var en vanskelig sak, selv om den var kontroversiell, og i kommunen var det overveldende mange som var enig med han. Kun tre personer i kommunestyret stemte mot sjødeponiet, som vil føre til at en til to millioner tonn med gruveavfall med høyt innhold av tungmetaller, dumpes i fjorden hvert eneste år.

Eller for å si det på en litt annen måte: Her skal det dumpes 5000 tonn kjemikalieholdig gruveslam i fjorden hver eneste dag i 15 år. I den nasjonale laksefjorden er det altså en fare for at alt liv på havbunnen vil bli utryddet.

Dessverre finnes det lignende historier fra flere og flere steder i Norge. Blant annet fra hjemkommunen til miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. I Naustdal kommune i Sogn og Fjordane vil kommunestyret slippe til et selskap som vil fylle igjen Førdefjorden med steinmasser, og i likhet med Repparfjorden kan steinmassene og kjemikaliene legge fjorden død. Her vil Nordic Mining dumpe 15.000 tonn hver eneste dag i 50 år!

Mangelfull forståelse

Begge disse prosjektene er eksempler som vitner om en mangelfull forståelse for naturen og dens egenverdi. Nå trenger vi tøffe politikere, både lokalt og nasjonalt, som tør å sette ned foten for gruvemafiaen. Dersom de skal utvinne mineralene må de også kunne håndtere avfallet som genereres. Å dumpe det i sjøen med en «ute av syne, ute av sinn»- holdning tilhører fortidens miljøkriminalitet. På 80-tallet gravde miljøbevegelsen opp gifttønner, for meg er det helt absurd at vi i 2012 har en reell debatt om å dumpe gift på sjøen. Vi kan ikke la det være en del av framtiden vår.

Vi har valgt politikerne i dette landet til å ta de vanskelige valgene, til å styre byene våre, fylkene våre og landet vårt. Av og til kan det nok virke helt forferdelig vanskelig for en lokalpolitiker å sette hensynet til naturen framfor noen flere inntekter til en ganske tom kommunekasse og noen arbeidsplasser.

Men vi har jo valgt politikerne våre fordi de nettopp skal kunne ta de vanskelige valgene. For at de skal tørre å lede oss. Dersom naturen alltid skal vike til fordel for nettopp det som Gitmark kaller kortsiktig profitt, hva blir da igjen?

Jaget etter mineraler kan ikke settes foran hensynet til verdifull natur. Dersom mineralnæringen skal vokse seg stor i dette landet, må det gjøres i balanse med naturen. Eksemplene fra Repparfjorden og Førdefjorden vitner dessverre om en gruvemafia som ikke tar naturhensyn. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 17.08.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL