Kommentar: Norges dobbeltrolle

Tilbakemeldingene fra delegatene etter landsmøte var klare: En av Skeiv Ungdoms viktigste arbeidsoppgaver i året som kommer, er å bekjempe straffeloven § 155.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Åshild Marie Vige, leder i Skeiv UngdomDette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 02.09.2011. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.

Beskyttelse. Straffeloven § 155 omhandler såkalte allmennfarlige smittsomme sykdommer, og har som formål å beskytte samfunnet mot spredning av slike sykdommer. Paragrafen skal i utgangspunktet dekke 33 sykdommer som deler betegnelsen «allmennfarlige smittsomme sykdommer», blant annet klamydia, gonoré og syfilis, men brukes i dag nesten utelukkende i tilfeller som gjelder HIV. Paragrafen omtales derfor gjerne som «hivparagrafen».

Domstolenes tolkning av denne har etablert en streng regel til skade for de som lever med HIV. Blant annet krever ingen av lovens alternativer at det faktisk har skjedd en smitteoverføring fra en HIV-positiv til en HIV-negativ part, og vi har flere eksempler på domfellelse med fengselsstraff for den HIV-positive der smitte ikke har skjedd.

I dag ser vi en økt bruk av straffeloven § 155, ofte med påtalemyndighetene som pådriver, i tilfeller der to voksne mennesker frivillig har hatt sex. Dette mener Skeiv Ungdom er et sterkt tilbakeslag i forhold til seksuelle rettigheter. Vi mener videre at det er samfunnets oppgave å beskytte utsatte minoriteter.

Nytte eller skade?

Stig S. Frøland, professor ved medisinsk avdeling på Rikshospitalet, sier i en kronikk i Aftenposten (2008): «§155 reflekterer en nedlatende, paternalistisk holdning overfor den antatt uansvarlige HIV-negative majoritet, mens lovens majestet med full tyngde rammer den HIV-smittede. Det er vanskelig å finne noen annen betegnelse på denne forskjellsbehandlingen enn diskriminering».

Videre varsler han om at paragrafen i verste fall kan føre til økt smitte, i det paragrafen kan lede til at færre tester seg på grunn av den stigmaen HIV-positive blir møtt med. Da er det bedre å leve i uvitenhet. Slik kan bestemmelsen muligens skade den norske HIV-bekjempelsen.

Det må videre nevnes at Skeiv Ungdom er klare på at der en person med viten og vilje går inn for å overføre smitte til en annen, skal vedkommende straffes.Vi trenger allikevel ikke § 155 for slike tilfeller, i det forsettelig smitteoverføring kan hjemles i Smittevernloven eller bestemmelsen om legemsbeskadigelse i Straffeloven § 229. Forskjellen blir således at der § 229 gjelder for alle mennesker, blir § 155 en paragraf som har til hensikt å straffeforfølge HIV-positive generelt.

I feil selskap

UNAIDS, FNs høyeste organ for HIV- og AIDS-spørsmål, klassifiserer paragrafen som diskriminering, og har rangert Norge som det femte verste landet i verden til å diskriminere! Slik havner vi i selskap med andre land vi vanligvis ikke ønsker å sammenlikne oss med.

Norge som ellers er opptatt av å følge FNs anbefalinger og siden starten har spilt en aktiv rolle i organisasjonen, svikter på dette punkt. Dette gjelder dog bare den nasjonale politikken. Utenriks går vi i bresjen for at andre land i verden skal avkriminalisere og fjerne tilsvarende bestemmelser som den vi har selv. Samtidig ser en del land i verden etter Norge, et anerkjent land i verden når det gjelder helsepolitikk og med lave HIV-tall, når de skal forme lovgivning i eget land. «Slik kan Norge bli en eksportør av diskriminering og stigma av de av oss som lever med HIV», advarer Edwin Cameron, tidligere Sørafrikansk høyesterettsdommer, i en kronikk i Dagbladet.

Skeiv Ungdom mener det er på tide at vi lever opp til våre humanitære og folkerettslige forpliktelser ved å fjerne § 155.

Skeiv Ungdom er i likhet med resten av samfunnet bekymret over økende HIV-tall, spesielt mellom menn som har sex med menn. Vi tror dog at strenge straffer ikke fører til noen reduksjon, men at det som trengs er ny HIV-politikk som fokuserer på smittereduksjon ved kondom- og glidemiddeldistribusjon og folkeopplysning.

Anvendelsen av § 155 i de senere årene representerer et alvorlig overtramp mot de av oss som lever med HIV, i tillegg til faren for at paragrafen har motsatt effekt enn det som var intensjonen. Skeiv Ungdom krever at paragrafen fjernes og minner om at HIV er et virus, ikke en forbrytelse!

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 02.09.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid – klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL