Kommentar: Når æren blir verdiløs

En ny familielov i Egypt skal sikre de farløse flere rettigheter. Men fremdeles er det gubbelovene som råder.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til debatt@nytid.no

Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Send inn dine reaksjoner til: debatt@nytid.no Uten grenser-spaltister: Parvin Ardalan (Iran), Nawal El-Saadawi (Egypt), Irshad Manji (Canada), Elena Milashina (Russland), Orzala Nemat (Afghanistan), Marta Roque (Cuba), Blessing Musariri (Zimbabwe) og Tsering Woeser (Tibet).

Kairo, Egypt. Millioner av barn i verden blir dessverre født i land der grunnloven skiller mellom dets innbyggere på grunnlag av religion og kjønn.

I land der mødre er uten rettigheter, med mindre de dør og havner i paradiset, eller når de blir hyllet i radiosanger på morsdagen. Land hvor den samvittighetsløse faren, som er uten ære, er æren selv. Han kan voldta en jente på gata, eller i et hus, enten med makt eller ved hjelp av lureri. Han kan stikke av fra henne og gir henne feil adresse.

Jenta møter så den dyriske verdenen rundt seg alene. Hun blir utestengt, sett ned på, mister sin ære. Hun kan bli drept av sin egen far eller bror. Hennes egen far eller bror kan selv være kvinnebedårer, en som har voldtatt titalls uskyldige jenter og stukket av fra dem. Vedkommende dreper sin egen datter eller egen søster med kaldt blod, og kaller dette «renvasking av ære». Men denne mannen mistet æren sin da han stakk av fra den aller første jenta han lurte, fra det aller første barn han fikk etter at forlot babyen og moren.

Mine kritikere har sagt at jeg oppfordrer til demoralisering, når jeg tar opp disse temaene, til tross for at det motsatte er sant. Jeg prøver å rette på mennenes manerer, tvinge dem til å vise moralsk ansvar, godta sine egne barn, uten de kommer i eller utenfor ekteskapet. Det handler om å tvinge samfunnet til rettferdighet, slik at det uskyldige barnet ikke blir straffet på grunn av det faren gjorde.

Hankjønn, ikke menn

Mine kritikere har angrepet meg istedenfor å rette på uretten og vise barnet rettferdighet. De fleste er hankjønn, men dermed ikke menn. De forsvarer sin rett til uansvarlig seksuelt kaos, slik at barnet får lide med sin mor – et uskyldig offerlam for mannens store tenner. Istedenfor å straffe den stygge ulven, blir det oppspiste lammet straffet. Det å straffe offeret og løslate gjerningsmannen er typiske tegn for slavesamfunnet.

Ved hjelp av DNA-tester kan man nå finne faren ved å analysere blodet til barnet, moren og mannen. Nå, etter at DNA-testene er her, lurer den samvittighetsløse faren seg unna blodanalysen, fordi loven her i Egypt ikke kan tvinge han til å avlegge blodprøve. Den egyptiske loven tillater han å stikke av fra farskapen. Dette er klasseloven som støttes av lovgivningen og styresmakten.

Hvorfor aksepterer samfunnet denne urettferdige behandlingen av moren og barnet? Hvorfor tier eliten i Egypt, uten å bli plaget av samvittigheten når de deltar i bruddene på rettighetene til de svakerestilte og uskyldige?

Tusenvis av barn lider daglig i Egypt ved dørene til rettsmedisineren. Barn som har blitt forlatt til seg selv av fedrene sine under farskapssaker. Fosterbarn som hviler på brystene til sine mødre på gatene foran døren, de venter på at faren skulle dukke opp, men han gjør ikke det. Fordi loven ikke tvinger ham til å gjøre så. Ventingen for barn og og deres mødre blir lengre og lengre. De venter ved ødeleggelses teater.

Det er kun to prosent av fedrene som møter opp av forskjellige grunner. Tiusener av barn venter her på å få avklart hvem faren er.

Feilmarginen i slike analyser er ikke mindre enn et par prosent: Altså at av 40.000 barn som venter på analysen, så vil 800 av disse ikke få etternavnet til faren på grunn av mulige feil på laboratoriet. Noen ganger kan bestikkelser bidra til forfalskning av resultatene.

I alle tilfellene hvor faren blir fraværende, eller at testen avkrefter farskapet, blir barnet beregnet som uekte, uten ære. Ikke en egyptisk borger med fulle rettigheter. Han vil bære et ydmykende navn fordi han er «et barn uten fødselsattest». Det er mer enn åtte millioner «barn uten fødselsattest» i Egypt, med begrensede rettigheter. En nyere studie beviser at det er generasjoner av barn uten fødselsattest i Egypt. De går ikke på skoler, og de dør slik de levde: uten navn, ID-kort eller fødselsattest.

Ny familielov

Jeg krevde for noen år siden at morsnavnet skulle få de samme rettighetene som faren. Kritikerne beskyldte meg for å skade moralen hos kvinnene, de glemte den korrupte moralen hos mennene: De så gjennom fingrene på lidelsene til de millioner av uekte barn som er resultatet av fedrenes korrupte moral.

Endelig, i 2008, kom et en omgjøring av barneloven. Den ga det farløse barnet retten til å bære moren sitt etternavn og «et fiktivt farsnavn», altså navnet på en mann, slik at barnet får utstedt fødselsattest. Er ikke dette morsomt? Gubbesystemet prøver å ivareta æren til den falske faren istedenfor å godkjenne den ærefulle moren.

Hvorfor begraver samfunnet hodet sitt i sanden? Et eksempel: Faren ga avkall på datteren «Lina» og ville ikke ha henne.

Siden familien til moren hadde innflytelse, ble hun forsvart juridisk, sosialt og i mediene: Dommeren dømte farskap i barnets favør. Lina fikk ære, fødselsattest og alle de rettighetene for borgerne som er omhandlet i grunnloven. Men dette tilfelle ble ikke gjentatt senere, hvorfor?

Fordi «gubbeslaveriloven» ikke ønsker å bli berørt av endringer. Ivaretakelse av gubbesystemet og fars myndighet er en viktig rettferdighet.

Det var derfor et annet barn, «Zena» på tre år, ikke fikk etternavnet til faren. Fordi familien hennes var fattig og ikke kunne dekke utgiftene til advokatene. Moren og den familien hennes tilhører de lave klassene, og klarte ikke å mane opinionen mot den samvittighetsløse faren. Faren til «Zena» nektet å avlegge blodprøve.

Først etter at barneloven ble revidert i 2008, etter at Zena levde i 13 år uten fødselsattest, og opplevd det ene og det andre, savnet og et liv uten ære, fikk hun lov til å utstede fødselsattest uten navnet til moren eller det fiktive navnet til faren (i henhold til den nye loven). Slik at faren hennes ville hete Mohammad eller Hassan, et hvilket som helst mannlige navn som skrives på fødselsattesten, istedenfor navnet på hennes virkelig far. Ønsker en jente å godta slik løgn i fødselsattesten sin? Nei, men hun er nødt til for å få «ære».

Min bønn

Jeg ber vårt samfunn om å få hodet ut av sanden. Slik at partimedlemmer, foreninger og de som forsvarer menneskerettighetene får vite at verdigheten til et lite barn ikke er mindre verdt enn bekjempelsen av fattigdom og analfabetisme.

Alle er opptatt av hvem som skal vinne valget her i 2011, eller arve tronen, mer enn de er opptatt av rettighetene til millioner av sjalløse barn og kvinner.

For noen år siden krevde vi at navnet til moren skulle få den samme verdien som navnet til faren, for å redde millioner av uekte barn på gata. Men ledende politikere klaget på dette og sa: La oss først bekjempe fattigdom og analfabetisme.

Men det er noen kamper som ikke kan utsettes: Kampen for individets grunnleggende rettigheter er en av dem.

Nawal El-Saadawi er lege, en av Egypts ledende opposisjonelle og har vært fengslet for sine ytringer. Hun skriver eksklusivt for Ny Tid.

Uten grenser-spalten drives til ære for den regimekritiske, russiske journalisten Anna Politkovskaja (1958-2006). Hun skrev for Ny Tid, som eneste avis utenfor Russland, fra 10. februar 2006 til hun ble drept utenfor sitt hjem i Moskva 7. oktober 2006.

---
DEL