Kommentar: Meningsløst valg

Burma-juntaen stenger Aung San Suu Kyi ute fra høstens valg. To år etter Nargis-syklonen fortsetter lidelsen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til debatt@nytid.no

Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister: Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji (Canada), Nawal El-Saadawi (Egypt), Elena Milashina (Russland), Orzala Nemat (Afghanistan), Martha Roque (Cuba), Blessing Musariri (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).

Rangoon, Burma. For to år siden gjennomførte militærjuntaen i Burma folkeavstemning, til tross for at syklonen Nargis rett før hadde rammet landet. Syklonen etterlot seg 140.000 døde, og totalt ble 2,4 millioner mennesker berørt av katastrofen.

Mange av de overlevende er fortsatt i en fortvilet situasjon, ettersom deres tidligere levebrød forsvant med syklonen, slik jeg kan se på en reise her i Labutta i sørvest, der syklonen rammet som verst 2. mai 2008. Burmesere flest får mindre oppmerksomhet nå, men det kommende valget i landet trekker, som valg i Burma har gjort de siste 20 årene, den internasjonale oppmerksomheten til seg.

En erfaren advokat uttaler til meg: «Valgloven kommer idet tiden nærmer seg toårsdagen for syklonen Nargis. Dermed vender medias oppmerksomhet seg mot valget og utelater de overlevende etter syklonen.»

Den burmesiske militærjuntaen ignorerte nylig rådet fra både FN og ASEAN (Sammenslutningen av sørøstasiatiske nasjoner) om å være «så inkluderende som mulig». Å følge den linjen, ville ha inkludert løslatelse av opposisjonsleder Aung San Suu Kyi og alle politiske fanger, samt gitt alle politiske partier deltakelse i valget (som muligens skal avholdes i oktober, red. anm.).

Den burmesiske militærjuntaen har isteden nå i mars utstedt en meget kontroversiell lov, som helt utelukker Aung San Suu Kyi og mer enn 2000 politiske fanger fra å delta i valget.

National League for Democracy (NLD), landets største opposisjonsparti, har bestemt seg for ikke å registrere seg som et politisk parti overfor valgkommisjonen. «Vi boikotter valget på grunn av den urettferdige valgloven,» kunngjorde NLD forrige uke.

Vietnam-møte

Da sørøst-Asias statsråder var samlet på et regionalt toppmøte i Hanoi sist uke, med åpning 15. april, ble regimet oppfordret til å gjennomføre valget på rettferdig vis. ASEANs «ikke-innblandingspolitikk » overfor Burma hadde imidlertid ingen sjanse til å rette opp en flere tiår lang politisk vranglås overfor landet. ASEAN har også interesse av å knytte forretningsforbindelser mellom statene.

Noen politiske partier i Burma har søkt partiregistrering for å begynne valgkampen. Partiene må greie å rekruttere minst 1000 medlemmer i en begrenset tidsperiode, på 90 dager, for å kunne delta i den landsomfattende målingen.

Velgerne i landet har ikke mye kunnskap om, og heller ikke noen særlig interesse for, valget. De er opptatt av å få seg en jobb som sikrer stabil inntekt og et skikkelig liv. For de overlevende etter syklonen er det å gjenvinne et levebrød et desperat behov. Uten dette kan de ikke leve videre.

«For meg er det å få tilbake jobben viktigere enn valget. Hvis noen politikere henvendte seg til oss og ville skaffe oss en inntekt, er jeg sikker på at folk fra landsbyen vår vil stemme på ham eller henne,» sier Khin Htay fra en katastroferammet landsby nær sørvestkysten av Burma.

Khin Htay, en 35 år gammel saltgårdsarbeider som kjemper for fortsatt overlevelse, synes livet er deprimerende: «Det ville vært bra om jeg døde i Nargis-syklonen. Som overlevende har jeg nå store problemer. Selv om jeg jobber fryktelig hardt, greier jeg bare å møte dagens slutt med så vidt ikke å sulte,» forteller hun meg med et sukk.

Å arbeide på saltfeltet i den sterke solen, er en tung jobb for en kvinne i hennes alder.

Roper ved båter

I funn offentliggjort av trepartigruppen (TCG) (dannet av Myanmars regjering, ASEAN og FN) i februar 2010, advarte man om at «hvis ikke levebrødrelaterte behov er ivaretatt, vil gjenoppbyggingen bli forlenget og potensialet for en krise vil øke (inkludert tap av land til långivere, kronisk arbeidsledighet og økonomisk stagnasjon)».

Syklonen Nargis etterlot seg 140.000 døde. 2,4 millioner av 7 millioner mennesker ble berørt i stormfloområdet. 800.000 mennesker ble hjemløse og 450.000 husholdninger ble ødelagt. Irrawady-deltaet, stedet som produserte mest ris i landet, var dét som ble rammet hardest i stormen.

For den 17 år gamle skolejenta Moe Hnin, den eneste overlevende i familien, finnes det ikke annet valg for fortsatt overlevelse enn å jobbe ute under den sterke solen. På Labutta brygge, som er overfylt med bærere og bananselgere, finner vi henne i falmet, rød bluse og svart sarong. Hun roper passasjerene inn til motorbåten, som går til en landsby i området hvor stormen rammet som hardest.

Mens hun tørker svetten fra pannen, sier Moe Hnin: «Jeg trenger å ha denne jobben med å rope inn passasjerene til båten, fordi det er så sjelden å finne jobb i landsbyen min etter syklonen.»

Flere historier beretter også om unge mennesker som kjemper for å overleve og som etter Nargis-syklonen har gitt opp studiene. Risproduksjon, fiske og saltdrift er tre næringer som er store i Irrawady-deltaet i Burma. Disse sektorene ble hardt rammet av stormen. Mange landsbyboere har kunnet drive småskalafiske for å sikre mat til familien, men på grunn av konsekvensene av klimaendringene, og knapphet på naturressurser, finner de i dag mindre fisk.

Syklonen Nargis tok ikke bare deltainnbyggernes eiendom. Den brakte også mange negative følger, som manglende jobbmuligheter og lavere innhøsting. Som en konsekvens av dette lider mange av depresjoner.

«Katastrofer skaper traumer for folk,» sier en psykiater fra Rangoon. «Jo mer de tapte, jo lenger varer traumene.»

Syklonvalget avgjør

Burmas valg i mai 2008 er blitt kjent som «syklonavstemningen», ettersom den ble avholdt mens katastrofen skjedde. Grunnloven ble etter sigende godkjent av 93,82 prosent av velgerne, men resultatet ble av det internasjonale samfunnet ansett som valgjuks.

Ifølge den juntaskapte grunnloven i Burma skal flerpartivalget i 2010 sikre et «disiplinblomstrende demokrati ». Men selv velgerne i byene har ingen anelse om hvem de skal stemme på, fordi partiene som nylig er registrert i valget, er veldig nye og ukjente for dem.

Det er enda verre for folk i Irrawady-deltaet. Ingen politiske partier oppsøker dem for å garantere dem framtidig levebrød, selv om folk håper på det. Ingen informasjon om valget er tilgjengelig for dem, slik at de kan avgjøre hvem de skal stemme på. Her i regionen er det ingen elektrisitet, ikke nok husly, for lite vann og mangel på jobber man kan leve av.

Mange syklonoverlevende har ingen anelse om hva de skal stemme ved valget i 2010. Det eneste de lurer på er om det vil være gratis å avgi stemme. Toe Maung, en mann i 60-årene, konkluderer slik:

«Hvis vi hadde hatt reell valgfrihet ved folkeavstemningen, ville det ha forandret noe. Hvis ikke, vil det ikke endre noe. Hvem enn som blir vår hersker, den må vi nå uansett lytte til.» ■

Nyein San er opposisjonell journalist i Burmas hovedstad Rangoon. Hun skriver eksklusivt for Ny Tid.

Uten grenser-spalten drives til ære for den regimekritiske, russiske journalisten Anna Politkovskaja (1958-2006). Hun skrev for Ny Tid, som eneste avis utenfor Russland, fra 10. februar 2006 til hun ble drept utenfor sitt hjem i Moskva 7. oktober 2006.

---
DEL