Kommentar: Løsninger for Europa

Rike Norge har vært med på å skape den økonomiske krisa for folk flest i Europa. Men vi kan ennå endre vår politikk. Derfor inviterer vi til debatt.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 08.11.2013. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Europa. Den pågående krisa i Europa har kastet millioner av mennesker ut i arbeidsløshet og fattigdom.

I en ny rapport fra Røde Kors beskrives tilstanden som Europas verste humanitære krise på seks tiår. Over fem millioner ungdommer i Europa er arbeidsløse. Totalt står 27 millioner mennesker uten jobb.

Martin Schulz, presidenten i EU-parlamentet, har vedgått at «vi reddet bankene, men vi kan ha mistet en hel generasjon», noe Attac og mange andre lenge har pekt på: Kriseløsningene i EU så langt har vært laget for å redde kreditorene, ikke vanlige folk.

Få vet kanskje at Norge er en av disse kreditorene, sammen med internasjonale storbanker og hedgefond. Attacs rapport fra februar, «På den andre siden av finanskrisen – Norge som kreditor», viser at Norge har et stort ansvar for gjeldskrisa i Europa. I tiåret før krisa inntraff, investerte oljefondet tungt i finansielle selskap som tjente penger på den enorme veksten i privat og offentlig gjeld, både i USA og Europa.

I den hjemlige debatten har dette perspektivet til nå vært fraværende. Fra regjeringshold har det blitt uttalt at vi har ikke noe ansvar for krisa. Tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) sa at han ikke så problemet med at Norge tjener penger på eurokrisa. Jens Stoltenberg har sagt at «vårt viktigste svar til den europeiske krisen en fortsatt stabil økonomisk styring og forutsigbarhet for næringslivet».

Norges posisjon har dermed handlet mest av alt om å sitte stille i båten, med et håp om at vi dermed kan begrense skadevirkningene på norsk økonomi. Ikke et ord om hvordan Norge bidro til krisa, eller hvordan Norge kunne spilt en aktiv rolle for å avhjelpe situasjonen i resten av Europa. På denne måten har Norge distansert seg fra krisa. Her hjemme har arbeidsløsheten så langt holdt seg lav, mye på grunn av at den rødgrønne regjeringen i 2008 valgte å øke pengebruken for å motvirke de negative konsekvensene av krisa.

Attac-konferanse

Dette har skjedd samtidig som Norge har støttet opp under motsatte politikk i Europa, innstrammingspolitikken. Kriselånene fra EUs krisefond, hvor også det norske oljefondet er med, blir gitt til de gjeldstyngede landene på strenge betingelser. Det nyliberale svaret på krisa, med beinharde nedskjæringer i offentlige budsjetter og privatiseringer, rammer først og fremst vanlige folk som er uskyldige ofre for krisa.

Attac ønsker derfor å sette søkelyset mot Norges rolle og ansvar i krisa som nå rammer Europa. I midten av november har vi invitert flere av de største og viktigste sosiale bevegelsene i Spania, Portugal og Storbritannia til konferanse i Oslo for å fortelle om deres hverdag, deres kamp, og deres nøkler til krisa i Europa. Vi inviterer også de norske ungdomspartiene til å debattere hvordan Norge kan bidra for å hindre at dagens unge arbeidsløse i Europa ender opp som en tapt generasjon.

Norges politikk er med på å undergrave både velferdsstaten og økonomien hos våre handelspartnere gjennom å kreve at gjelda betales tilbake for enhver pris. Norge kan handle annerledes og vise solidaritet med de som lider, ettergi gjeld, og ikke tjene penger på en alvorlig krise i våre naboland. En mer solidarisk politikk overfor Europa, Norges viktigste eksportmarked, vil også være i vår egeninteresse.

På konferansen vil vi utfordre LO og NHO til å diskutere hvordan vi ikke bare kan føre en aktiv krisepolitikk som tar innover seg at vi i Europa i dag er en del av problemet, men at vi også kan være en del av løsninga. Om vi endrer kurs.

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 08.11.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL