Kommentar: Lommerusk til naturen

Mens regjeringen blar opp milliarder til vern av regnskog i sør, blir vernet av skogen her hjemme avspist med lommerusk i statsbudsjettet for 2011.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Naturvern. Statsministeren snakker stadig vekk om å bruke de store pengene på de store oppgavene. Likevel uteblir de store ressursene som trengs for å løse de to store miljøproblemene vi står overfor: klimaproblemet og tapet av naturmangfold.

Menneskeheten er i ferd med å utrydde planter og dyr i et omfang og i en hastighet som er om lag 1000 ganger normalen. Menneskelige inngrep er i ferd med å sette i gang den største masseutryddelsen av arter på jorda siden dinosaurene tok kvelden. Det vi kaller naturmangfoldet, eller det biologiske mangfoldet, er det som gir oss ren luft, rent vann, trygg mat og medisiner. Disse såkalte økosystemtjenestene må opprettholdes hvis det i det hele tatt skal finnes livsgrunnlag for mennesker på planeten. Når vi raserer naturen, er vi i ferd med å skjære over greina vi sitter på.

Den gode nyheten er at de problemer mennesker skaper, kan vi også løse.

Naturmangfold er ikke noe som bare finnes i regnskogen i Brasil. Alle verdens land har naturmangfold, og er til syvende og sist ansvarlige for å verne om det. Her hjemme er det viktigste tiltaket vi kan iverksette, å verne mer skog. Over halvparten av de trua artene bor i skogen. Forskningen forteller oss at hvis vi skal kunne stoppe tapet av naturmangfold, må vi raskt verne 4,6 prosent av den produktive skogen i Norge, og på sikt 10 prosent. Så langt har vi vernet 1,8 prosent. Nabolandene våre ligger langt foran oss.

Norge har bladd opp enorme pengesummer til regnskogbevaring i sør. Det er et viktig tiltak både for naturmangfoldet og for verdens klima. Det var derfor miljøbevegelsen tok opp kravet og fikk regjeringen til å sette i gang. Og det er effektivt, fordi, som statsministeren sier, vi vet hvordan vi ikke hugger ned et tre. Ingen ny teknologi behøves.

Det samme er selvfølgelig sant i Norge. Og skogvern er billig. Vern av de 13 viktigste skogsområdene i Norge koster mindre enn 300 millioner kroner. Til sammenligning kostet statsministerboligen om lag 315 millioner kroner.

Statsbudsjettet for 2011 setter av skarve 135 millioner kroner til skogvern, det samme som i 2010, og altså en reell nedgang. Regjeringens hovedstrategi for skogvernet er frivillig vern, i stedet for myndighetsstyrt vern. Det er en dårlig oppskrift på å få vernet de områdene som virkelig er verdifulle, og å få det til raskt nok. Det paradoksale er at pengene regjeringen setter av i budsjettet, ikke en gang er nok til å gjennomføre det som ligger klart av frivillige verneområder. Det begredelige tempoet i skogvernet er politisk styrt, og politisk villet.

2010 er FNs internasjonale år for naturmangfold. En rekke land, deriblant Norge, hadde satt seg som mål å stoppe tapet av naturmangfold innen 2010. Det gikk ikke. FN-året for å sette fokus på naturmangfold har blitt en markering av et nederlag. Nå snakkes det om et 2020-mål om å stoppe tapet, før verdens land samles i Japan om få dager for å diskutere mål og virkemidler for naturmangfoldet. Disse forhandlingene er viktige. Men problemet vil aldri bli løst på et toppmøte alene. Det naturmangfoldet trenger, er handling lokalt.

Her hjemme famler vi så langt i blinde, og vi har verken et nasjonalt prosentmål for skogvern eller noen nasjonal verneplan. Og selv om miljøvernministeren forsøkte å framstille statsbudsjettet som en brakseier for naturmangfoldet, blir altså det viktigste tiltaket avspist med lommerusk.

De problemer mennesker har skapt, kan mennesket også løse. Heldigvis. Og de feil regjeringen har gjort så langt, kan regjeringen også rette opp i. I neste budsjett.

---
DEL