Kommentar: Livstruende konsekvenser

EU skrev nylig under på handelsavtalen om antiforfalskning, ACTA. Manglende juridiske sikringer truer syke menneskeliv i fattige land.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

DAG HORNTVEDTDette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 16.03.2012. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.

Beskyttelse. Handelsavtalen ACTA, Anti-Counterfeiting Trade Agreement (Antiforfalsknings-handelsavtale) vekker protester i flere europeiske land, spesielt dens konsekvenser for internettfrihet.

Men en annen alvorlig konsekvens blir lite diskutert: Avtalen truer livet til millioner av mennesker i fattige land, som risikerer å miste tilgang til medisiner.

ACTA skal beskytte intellektuell eiendomsrett, men vil i praksis utgjøre en blankofullmakt til å holde tilbake medisiner. Produsenter, behandlere og forbrukere av generiske medisiner risikerer å bli saksøkt.

Ifølge ACTAs forkjempere er tanken å forhindre kjøp og salg av «forfalskninger», deriblant falske medisiner.

Forfalskede medisiner er farlige. De produseres for å forlede folk til å tro at de tar en merkemedisin. Ofte inneholder de få livreddende virkestoffer og kan være direkte skadelige.

Kopimedisiner eller generiske medisiner er noe helt annet, og disse medikamentene er ikke farlige. Dette er nøyaktige kopier av patenterte medisiner. De har de samme virkestoffene, men er langt billigere. Med slike medisiner kan giverland og organisasjoner, som Leger Uten Grenser, behandle langt flere mennesker. Rundt 80 prosent av hivmedisinene Leger Uten Grenser bruker, er kopimedisiner.

Kopimedisiner får svi

Tilsynelatende skal ACTA stanse handelen med falske medisiner. Men avtalen innebærer at også livreddende kopimedisiner kan konfiskeres og trekkes inn i opphavrettskonflikter eller andre rettslige tvister.

Vi har allerede sett effekten av liknende avtaler. I Europa blir legitime kopimedisiner alt for ofte beslaglagt av tollvesen, enten fordi de tas for å være falske, eller fordi de feilaktig antas å bryte opphavsrettsregler.

ACTAs forkjempere hevder at dette er blitt løst i den siste avtaleteksten, men problemene rundt merking av medisiner forblir.

Med ACTA vil tollmyndigheter kunne konfiskere legitime kopimedisiner, bare de mistenker at medisinene bryter med opphavsrettsregler.

ACTA kan gjøre produksjonen av kopimedisiner svært risikabelt. Avtalen mangler juridiske sikringer for kopiprodusenter, noe som medfører høy risiko med tanke på konkurranseforholdet mellom multinasjonale farmasiselskaper og kopimedisinprodusenter.

Tredjeparter som Leger Uten Grenser kan også trekkes inn i søksmål, samt straffes uforholdsmessig hardt.

Pasientene betaler prisen

Men de som til syvende og sist betaler prisen, er pasienter som må ha livreddende medisiner. Selv om kopimedisinene bare blir midlertidig holdt tilbake, kan konsekvensene være livsfarlige. For sykdommer som aids og tuberkulose kan avbrudd i behandlingen føre til motstandsdyktighet mot medisiner, noe som tvinger pasientene over på dyrere behandlingsalternativer.

Virusets motstandsdyktighet kan også aktiveres når det blir overført til andre mennesker. Hvis dette skjer i stort nok omfang, kan det i verste fall føre til at dagens hiv-medisiner ikke lenger vil ha noen virkning i framtiden.

Hvis ACTA forhindrer konkurranse fra kopimedisiner vil prisene stige. Behandling vil bli forbeholdt dem som har råd.

Verdens handelsorganisasjon (WHO) krever allerede strenge regler mot falske medisiner. De sikrer samtidig landenes muligheter til å ta i bruk kopimedisiner. ACTA, derimot, går altfor langt, og setter nye hindringer i veien for medisintilgang til verdens fattige.

Norge vurderer fremdeles å slutte seg til ACTA. Så lenge avtalen utgjør en trussel mot medisintilgang i den fattige verden, bør konklusjonen være et krystallklart nei. Norge skal være en del av løsningen, ikke av problemet. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 16.03.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid – klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL