Kommentar: Kongen på haugen

De pågående forhandlingene om en bilateral handelsavtale mellom India og EFTA er som en byråkratisk versjon av kongen på haugen. Norge er vinneren − men ikke moralsk.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i Ny Tid 12.11.2010. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, African Youth, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser

Handel. Hvis målet er å komme seg opp på et hustak, er det en fordel å ha en stige. Det er ganske dårlig stil å sette opp en stige, klatre opp på taket for deretter sparke stigen vekk så de andre ikke kommer seg opp.

Det har alltid vært en klar linje i norsk politikk at vi i Norge skal kunne beskytte vår egen industri så ikke ressursene vi har skal bli utnyttet av store internasjonale selskaper. Og Norge har fått det til. Vi står nok en gang øverst på pallen i FNs Human Development Report. Også i 2010 er Norge det beste landet å leve i. Vi har brukt en rekke økonomiske virkemidler for å bygge opp industrien og teknologinivået vårt, så vi kan sole oss i glansen slik vi gjør i dag. Virkemidler vi nå nekter utviklingsland å benytte seg av når vi nå sitter på andre siden av bordet og vil inn på deres markeder.

For 40 år siden var det en bred enighet om at norsk olje skulle beskyttes mot multinasjonal storkapital ved å sette høye skattekrav og krav om bruk av norske leverandører og norsk service til industrien for å sikre utviklingsfremmende ringvirkninger i landet vårt. Carl I. Hagen uttalte til Morgenbladet den 29. november 2010 at han tok feil da han i vår tidlige oljealder mente at internasjonale oljeselskaper måtte ha lave skatter og friere vilkår. «Den gangen ble det stilt krav om at utenlandske oljeselskaper skulle operere fra en base i Norge, ha kontor der, samarbeide med norske selskaper og bruke norske varer og tjenester. Jeg var uenig. Jeg mente oljeselskapene burde få bestemme. Jeg tok feil», sa Hagen.

Vi har alltid hatt, fått eller skaffet oss handlingsrom til å gjøre det som har vært best for utviklingen av landet. Det betyr ikke at alt Norge har gjort, har vært best for landet, eller i hvert fall ikke for verden, men vi har hatt det handlingsrommet. Nå forsøker Norge å hindre utviklingsland i å bruke sitt rettmessige handlingsrom.

Changemaker har fått innsyn i referatene fra forhandlingene om en bilateral frihandelsavtale mellom EFTA og India. Her er det tydelig at Norge og EFTA kjører knallhardt mot Indias forsøk på å sikre seg muligheten til å beskytte sin egen utvikling. India har i forhandlingene stilt krav om at de må få lov å iverksette antidumpingtiltak om det viser seg å være nødvendig for dem. EFTA på sin side sier at dette er uaktuelt og at det ikke er en posisjon de kan oppgi.

Det er provoserende at fire av verdens rikeste land skal kreve at India, som tross alt er i utviklingsfasen og har over 600 millioner mennesker som lever under fattigdomsgrensa, skal fraskrive seg retten til å beskytte seg mot dumping.

Norge har altså brukt en effektiv og god stige for å klatre opp til toppen. En stige som består av blant annet subsidiering av sårbar industri og høye skatter på naturressurser. Men når vi nå står der på toppen, så er det flere land som ønsker å bruke den samme gode stigen. I flere sammenhenger er norsk utenriks- og handelspolitikk ikke annet enn at vi står på verdens tak og sparker vekk stigen når utviklingslandene prøver å nærme seg. Det kan kokes ned i noe som ligner en byråkratisk versjon av å leke kongen på haugen.

Regjeringsplattformen Soria Moria II sier klart og tydelig at dette ikke er den politikken vi skal føre: «Regjeringen vil legge til grunn at WTO-avtaleverket ikke må ta fra fattige land styringsrett og virkemidler som har vært viktige for å utvikle vårt eget samfunn til et velferdssamfunn.»

Det er trist å se den egoistiske og arrogante holdningen fra EFTA og Norge overfor utviklingsland. Norge leker kongen på haugen, og vinner. Problemet er bare at for Indias fattige har det aldri vært snakk om noen lek.

---
DEL