Kommentar: Klimakutt i skogen

Norske trær er like viktige i klimakampen som brasilianske. Størst klimanytte av skogen, får vi ved å verne mer av den eldste skogen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Lars Haltbrekken, NaturvernforbundetDette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 24.02.2012. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.

Depot. Gjennom år har den eldste skogen slukt CO2 og plassert det trygt i bakken. Skogen på den nordlige halvkule er verdens nest største CO2-lager. Bare her i Norge har skogen lagret over 7 milliarder tonn CO2, det meste forvart i bakken. Hogst i gammelskogen vil frigi store mengder CO2 fra bakken. Lagret må sikres gjennom økt vern. Dessuten viser ny forskning at den gamle skogen fortsetter å ta opp CO2, i langt større grad enn vi tidligere har trodd.

Derfor må norske skoger få en skogmilliard, på linje med regnskogsmilliardene. En milliard hvert år, som går til vern av den gamle skogen og som betaler skogeiere for å la trær som skal hugges, stå noen år ekstra og sluke mer CO2 før de møter motorsaga. I tillegg skal denne milliarden gå til å forske mer på hvordan vi best bruker skogen i klimaets tjeneste på lenger sikt.

Det er kanskje verdens eldste klimatiltak, det at trærne dag etter dag tar opp CO2. Derfor tok vi, sammen med Regnskogsfondet, initiativ til at Norge skulle bruke milliarder på regnskogsbevaring for noen år siden.

«Hele poenget med det vi gjør når det gjelder skog, er at vi skal prøve å gjøre det mer lønnsomt å la et tre stå enn å hugge det ned», har statsministeren sagt. Og han har rett. Derfor håper vi at de rødgrønnes klimamelding sikrer de enorme CO2-lagrene vi har i norske skoger.

Skogens rikdom

Hogger vi de gamle skogene, vil store mengder CO2 frigis fra jordsmonnet og lagret tømmes. Bonusgevinsten er at vi får en fantastisk naturrikdom med på kjøpet. For det er ikke bare CO2 de eldste skogene har mye av. De har en fantastisk rikdom av planter og dyr også.

Det er stor enighet om at det på kort sikt er best for klimaet å la mer av skogen stå. Eventuelle gevinster av skogplanting får vi ikke før om 50-100 år. Og planter vi skog på områder som i dag ikke har skog, kan klimaeffekten bli negativ, ifølge nyere forskning. Vi får da en mørkere jordoverflate og den tar opp mer av varmen fra sola. Dessuten kan omfattende skogplanting gjøre stor skade på naturen. Slik etterkrigstidens omfattende granplanting på Vestlandet har gjort.

På lengre sikt er det vanskeligere å vite hvordan vi kan få størst klimanytte fra skogen. Derfor må det forskes mer og forskningsmiljøene bør få sin del av skogmilliarden.

Selv om det er usikkerhet om hvilke tiltak som er best på lang sikt, er det ingen tvil om at klimakampen trenger skogen. Vi er glade for at Senterpartiet løfter den fram, og håper de vil støtte vern av gammelskog gjennom en norsk skogmilliard.

Viktig er det også at Senterpartiet har presisert at skogen skal være et tillegg til utslippskutt på andre fronter. Klimatrusselen er så alvorlig at det ikke er nok å binde mer CO2 i skogen, det er enda viktigere å kutte utslipp. Sp har ansvar for de største utslippskildene i Norge: Oljeindustrien og transportsektoren. Skogen er bra, men det viktigste Sp kan gjøre er å få bukt med storforurenserne.

Jakt etter soveputer

Da vi reagerte på Senterpartiets utspill, var det fordi vi var uenige om hvordan skogen skal håndteres i de internasjonale klimaforhandlingene. Hvordan vi i Norge setter opp regnestykkene våre, er én ting.

Problemet oppstår når store skogland, som Canada og Russland, bruker skogen som unnskyldning for ikke å gjøre noe med utslippene fra kull, olje og gass. For å unngå at disse skulle få en stor «rabatt» på sine utslippskutt, ble det i de internasjonale klimaforhandlingene satt et øvre tak på hvor mye av CO2-opptaket i skog et land kan trekke fra i sitt regnskap.

Men de jobber fortsatt for å bruke skogen som sovepute. Derfor er forslaget fra Sp og den norske regjeringen, om endrede regler internasjonalt, en kjærkommen støtte for Canada og Russlands jakt etter soveputer.

Forslaget om et nytt internasjonalt regelverk, som gjør det lett for storforurenserne å lure seg unna, bør droppes. Men kampen for skogen både i Norge og resten av verden må videreføres, så lenge det fokuseres på tiltakene vi vet gir effekt de nærmeste tiårene. Forventningene til regjeringens nye klimapolitikk stiger for hver gang klimameldingen utsettes. Vi håper all omsorgen skogen har fått den siste uka resulterer i en norsk skogmilliard, i tillegg til store utslippskutt. Gevinsten vil være stor både for natur og klima. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 24.02.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid – klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)


---
DEL