Kommentar: Kapitalflukt engasjerer

Multinasjonale selskaper håver inn penger i landene de befinner seg i: En makt det bør kreves full åpenhet rundt.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International NorgeDette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 15.02.2013. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.


Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.

Kapital. Den amerikanske tenketanken Global Finacial Integrity (GFI) anslår i rapporten Illicit Financial Flows from Developing Countries: 2001-2010 at hele 4700 milliarder kroner hvert år forsvinner fra utviklingsland.

Pengene forsvinner ut i skatteunndragelser, feilprising og korrupsjon, og store summer havner i internasjonale skatteparadiser. Bare i 2010 økte de ulovlige pengestrømmene fra utviklingsland med hele 11 prosent.

Vi har etter hvert fått mye dokumentasjon på dette enorme globale problemet – og summene som forsvinner i ulovlig kapitalflukt kan sammenlignes med summene som går til bistand, fordi giverlandene har oversikt over hvor stor bistanden er til de enkelte land, enten det dreier seg om prosjektstøtte eller budsjettstøtte.

Det man vet mindre om, er hvor mye multinasjonale selskaper bidrar – eller ikke bidrar – inn i den enkelte stats pengebeholdning.

I Transparency Internationals rapport fra 2012, Transparency in Corporate Reporting, undersøkes hele 105 land med tre hovedspørsmål om åpenhet: Selskapenes antikorrupsjonsprogram, åpenhet i selskapsstruktur og land-for-land rapportering, det vil si hvor mye selskapene betaler i skatter, avgifter, royalties og videre til myndighetene i landene de har sin virksomhet.

Scorer lavt

Transparency International mener denne type informasjon bør være lett tilgjengelig for alle som ønsker den, og i lys av dette er informasjon om selskapene innhentet fra deres hjemmesider og i årsrapporter.

I rapporten rangeres selskapene etter samlet poengsum der 0 er lavest, med hensyn til åpenhet, og 10 er høyest. Ingen av selskapene som er med i studien oppnår 10 poeng. For indikatoren land-for-land rapportering er resultatet dessverre spesielt nedslående.

Multinasjonale selskaper genererer enorme overskudd og har stor makt og innflytelse på samfunnene de er en del av. Det minste man bør forvente, er at de er åpne om sine pengestrømmer, selv om dette ikke er en lovpålagt forpliktelse.

Sakte, men sikkert ser vi at disse spørsmålene engasjerer i flere miljøer. På World Economic Forum i Davos tidligere i år var den britiske statsministeren David Camerons tre viktige stikkord i sin tale, nemlig «trade, tax and transparency» (handel, skatter og innsyn). Dette er nye toner.

Kanskje har Europa fått en vekker på bakgrunn av fokuset om store multinasjonale selskaper som Google, Apple og Starbucks og deres manglende skattebetaling til land de opererer i? Starbucks krøp til korset før jul og tilbød britiske skattemyndigheter 20 millioner pund (172 millioner kroner) i en slags frivillig avlat.

Amerikansk eksempel

Den britiske statsministeren kommenterte også fenomenet i sin tale i Davos: «Selskapene må våkne opp og lukten på kaffen, fordi kundene som kjøper fra dem har nå fått nok.» Selskapene Google og Apple scorer dessuten svært dårlig i den ovennevnte selskapsrapporten utgitt av Transparency International, med henholdsvis 2,9 og 3,2 poeng av 10 mulige.

Det er ingen tvil om at også europeiske land lider under kapitalflukt og aggressiv skatteplanlegging fra de store selskapenes side, noe som «alltid» har vært tilfelle for utviklingsland. Kanskje de direkte negative konsekvensene man også ser i Europa vil bidra til reformer?

Noen reformer er allerede underveis. I USA har man gjort land-for-land rapportering obligatorisk for olje-gass og gruveindustrien. Lignende lovgivning er også under arbeid i EU og i Norge. Motstanden er imidlertid enorm fra oljeindustrien – i USA har oljelobbyen gått til sak i et forsøk på å utvanne regelverket.

Lignende motstand kan man nok også vente seg i Norge, når forslaget fra Finansdepartementet skal ut på høring. La oss håpe europeiske og norske myndigheter motstår presset. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 15.02.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL