Kommentar: Ingen utvikling uten natur

Høyre vil legge om bistandspolitikken. De synes i sin iver å ha glemt at god forvaltning av naturressurser er helt avgjørende for å sikre mennesker en bærekraftig vei ut av fattigdom.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Arild Skedsmo, fagsjef i WWFDette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 09.11.2012. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.


Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.


Bærekraft. Naturressursene på denne planeten er selve grunnlaget for velstandsutvikling. Dette er et sentralt premiss for norsk bistand, forankret blant annet i stortingsmeldingene «Klima, konflikt og kapital» og «Mot en grønnere utvikling».

Den internasjonale satsingen på bevaring av regnskog er helt i tråd med dette, og er dessuten et nybrottsarbeid for miljø og utvikling. Dette fordi den legger til rette for at fattiges velstandsvekst kan skje uten at naturgrunnlaget ruineres.

Norge har satt av tre milliarder kroner per år for å stanse avskoging og forringelse av tropisk skog. Høyre var blant de første partiene til å støtte dette initiativet og det er derfor paradoksalt at ordet «skog» ikke er benyttet en eneste gang i det 27 sider lange dokumentet som beskriver partiets nye utviklingspolitikk. Det er en grov unnlatelse.

Miljø og utvikling sammen

Regnskogsatsingen handler først og fremst om bærekraftig bruk av de siste store tropiske regnskogene. For å hindre avskoging, må industriell rovhogst stanses, samtidig som det legges til rette for bærekraftig bruk av skogen og naturressursene, uten store utslipp av klimagasser. Dette er fattigdomsreduserende og bidrar til økt lokal matproduksjon, noe som både har vært og er sentralt i Høyres utviklingspolitikk.

Flere steder i verden finner vi mindre, men overbevisende eksempler på at det er nettopp en vellykket kobling mellom miljø og utvikling som gir resultater. I Namibia jobber WWF med myndighetene om en lokalsamfunnsbasert naturressursforvaltning. Kort fortalt går dette ut på at ansvaret for et område med dyre- og planteliv blir gitt til lokalbefolkningen.

Programmet har vært en suksess. Nye industrier basert på turisme, dyre- og planteliv har vokst fram i Namibia. Disse industriene sysselsetter også kvinner i stadig økende grad. På den måten sørger miljøbistanden for utvikling for mennesker i samspill med naturen.

Da jeg tidligere i år var i den Demokratiske Republikken Kongo, møtte jeg bonden Mbadu Mbonga Joachin i Luki, sørvest i landet. Takket være et WWF-prosjekt driver han nå et bærekraftig jordbruk som gir ham og familien mat og økonomisk overskudd, samt muligheten til å sende døtrene på skole.

Varig løft ut av fattigdom

WWFs prosjekt har som mål å unngå at jorda utarmes ved å etablere et bærekraftig jordbruk – uten at ny skog hugges. Bøndene dyrker i stedet avlinger innimellom trærne. På denne måten bidrar Mbadu Mbonga Joachin til å holde et av verdens viktigste naturområder intakt, samtidig som den lokale økonomien utvikles og vokser. Denne bondens og landsbyens velstandsvekst blir dermed en del av den globale løsningen.

Forutsetningene for velstandsvekst og utvikling skifter raskt, og det er mye spennende tenkning i Høyres nye program. Bedre samsvar mellom bistandspolitikken og andre politikkområder, hvor Norge har innflytelse på verden omkring, er etterlengtet. Vi er imponert over at det er Høyre som nå plukker opp hansken i forhold til forvaltningen av oljefondet i et utviklingsperspektiv.

Men Høyres nye program viser ikke den opplagte sammenhengen mellom velstandsutvikling og langsiktig forvaltning av naturressursene. En slik politikk kan føre til at vi fortsetter å behandle symptomer uten å ta fatt i underliggende problemer. En konsekvens som vil være helt i strid med Høyres mål om bringe mennesker varig ut av fattigdom. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 09.11.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL