Kommentar: Ingen å gjemme seg bak

«Klimaendringene er en av vår tids største utfordringer!» Det har Erna Solberg uttalt flere ganger. Nå som hun har tatt over sjappa, er det på tide hun viser at hun alvor.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 18.10.2013. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Vilje. Vi fikk onsdag en ny regjering med Høyre og Fremskrittspartiet. Sammen skal de styre landet de neste åra.

For klima vil de fire åra være helt avgjørende, for på den tida skal vi kommer et betydelig stykke på veien mot togradersmålet. Dersom vi skal følge klimaforskningens anbefalinger burde utslippene reduseres med nærmere 7 prosent, hvert eneste år. Det som det uansett ikke er tvil om, er at det mulig å gjøre store utslippskutt i olje og gassnæringa, transportsektoren, industrien og i måten vi varmer opp husene våre. Men det trengs en økt satsning, og da trenger vi politisk vilje.

I regjeringserklæringen til den nye regjeringen lyder den første setningen i klimakapittelet til Høyre og Frp som følger:

«Klimautfordringen er global og løses best globalt».

Det har Høyre og Frp helt rett i, men dersom de tror det kun handler om regnskogmilliarder og EU sitt kvotemarked, har de ikke skjønt hvor skjørt tillitsforholdene er i de internasjonale klimaforhandlingene.

I 2015 skal verdens ledere bli enig om en ny internasjonal klimaavtale som skal ta oss nærmere togradersmålet. I disse forhandlingene spiller Norge en viktig rolle, og vi har en høy troverdighet takket være mye av vår innsats internasjonalt. Men de siste årene har denne troverdigheten gått nedover. Hvorfor? Fordi det internasjonale samfunnet ikke ser at Norge selv tar ansvar på hjemmebane.

Norge er en rik oljenasjon som har forsørget verden med et produkt som har sluppet ut nærmere 15 milliarder tonn CO2 gjennom de siste 40 årene, det tilsvarer 262 ganger våre egne utslipp. Da skulle det bare mangle at vi betalte for vern av regnskog i utviklingsland.

Det internasjonale samfunnet forventer også at vi gjør tiltak på hjemmebane. Og at norske utslipp går ned og at utslippsforpliktelsene våre imøtegås.

Høye forventninger

I åtte år har Høyre kritisert regjeringens klimainnsats, og Nikolai Astrup har sagt at de siste åtte årene har vært tapte år for klima. Mye av kritikken har vært svært velbegrunnet. De to klimameldingene som de rødgrønne la i løpet av sine åtte år, var ikke gode nok.

Arbeiderpartiet trengte å bli «pushet» av opposisjonen, og Høyre, for å gå med på større utslippsreduserende tiltak.

Men både jeg og Høyre vet at det som ligger i klimaforliket som ble inngått før sommeren i fjor, ikke er i nærheten av å være godt nok.

Jan Tore Sanner har sagt at han skulle ønske de gikk lenger, men at det ikke var mulig å få til med regjeringen.

Med Erna Solberg, Jan Tore Sanner og Nikolai Astrup sine uttalelser gjennom de siste årene er våre forventninger til dem, mildt sagt, høye. For det er nå de må levere, og det finnes ikke lenger noen unnskyldning.

Heller ikke Frp kan de gjemme seg bak. I fjor var det flere representanter fra Høyre som sa at SV ville fått mer gjennomslag på klima om de hadde samarbeida med Frp enn med Arbeiderpartiet. Nå er det som sitter med makten, de som har statsministeren, og de som skal samarbeide med Frp.

Første lakmustest blir statsbudsjettet. I 2005 greide de rødgrønne å flytte på omkring 7 milliarder kroner. Det er ingen tvil om at for at dette budsjettet skal bli et grønt budsjett, så må det flyttes på penger som tydelig prioriterer miljø og klima foran forurensing og naturødeleggelser.

Så gjenstår det å se om Høyre mener alvor med klimaengasjementet sitt, eller om det blir som med Arbeiderpartiet: noe man snakker pent om i festtaler. Jeg og Natur og Ungdom håper på førstnevnte. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 18.10.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL