Kommentar: Ikke for alle

Brosjyren «BDSM – Berikende samspill» skal gi kunnskap om sadomasochisme og fetisjisme til ungdom og andre interesserte. Kritikken, frontet av Laila Dåvøy (KrF) i VG på sensommeren, illustrerer et av problemene med seksualundervisningen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Åshild Marie VigeDette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 28.09.2012. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.


Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.


Begrep. Den ferske brosjyren utgitt av Smil Norge, skal denne høsten sendes ut i tre utgaver hver til alle helsestasjoner for ungdom i landet. BDSM (sadomasochisme) er et engelsk akronym som står for «Bondage» (binding), «Discipline», «Domination», «Submission» (undergivenhet), «Sadism» og «Masochism». En måte å forklare det er som «samtykkende og ofte erotisk rollelek med makt».

BDSM-aktiviteter kan for eksempel utføres som et krydder i hverdagen, men også oppleves som en seksuell identitet som er bestemmende for partnervalg, samlivsform og livsførsel.

Fetisjisme brukes om objekter, kroppsdeler eller handlinger som fører til seksuell tenning. Uttrykket blir ofte brukt på tenningsmønster som bryter med normene for hva som fører til seksuell tenning.

Skeiv Ungdom ser på BDSM og fetisjisme som seksuelle identiteter og handlinger som er livsberikende. De har samme rett til respekt som andre tenningsmønster som også er sunne, sikre og samtykkende. BDSM og fetisjisme ble tatt ut av den norske versjonen av diagnosemanualen til Verdens Helseorganisasjon i 2010, men begrepene møter fremdeles myter, sanksjoner og stigma.

UngBDSM

For nøyaktig ett år siden vedtok et enstemmig landsstyre at organisasjonen UngBDSM skulle bli et utvalg i Skeiv Ungdom. Vår formålsparagraf sier at vi jobber for alles frihet til å være seg selv, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet. Vi jobber dermed med seksualitet og kjønn som et bredt felt, mer enn bare de som definerer seg innenfor LHBT-gruppa.

Dette gjør vi fordi vi ser en sammenheng i de utfordringene som vi står overfor: Opplevelsen av å falle «utenfor» fordi man ikke lever opp til et visst sett med forventninger eller normer gjennom hvordan man forvalter sitt seksualliv eller gjør sitt kjønn. Dette gjelder i høyeste grad for de som identifiserer seg som BDSM’ere og fetisjister.

Sammenslåingen har vært en berikelse for oss, både med tanke på tilførselen av nye menneskelige ressurser, og ikke minst for hvordan man tenker og snakker om seksualitet i organisasjonen.

Det er nok mange av oss som har fått testet ut våre egne grenser og forestillinger om hva dette dreier seg om. Og det er ikke rart: Selv i Skeiv Ungdom har vi ikke snakket så mye om BDSM/fetisjisme. Så hva da med resten av samfunnet?

Seksualundervisning i skolen og gjennom skolehelsetjenesten har vært blant Skeiv Ungdoms hjertesaker siden starten. Nylig tok vi initiativ til et samarbeid med Røde Kors Ungdom, Sex og Politikk og Sex og Samfunn for å samles om noen felles målsetninger for seksualundervisningen: Hvordan den skal foregå, hvilke tema som skal adresseres og den som underviser sine kvalifikasjoner. Et av punktene vi er klart enige om er: Dagens seksualundervisning er ikke for alle.

Grensesetting

Vi mener at brosjyren fra Smil Norge er et viktig bidrag i form av å styrke seksuell identitet og mestring, som er viktige mål i de nasjonale planene for seksuell helse. Blant de viktigste tingene UngBDSM har tilført organisasjonen er diskusjonene om grensesetting, hva som er sunt, hva som er sikkert og hva samtykke går ut på.

Dette er veldig viktige elementer i hva en god seksualundervisning bør dreie seg om, mener vi. Ved å fokusere på sunnhet, sikkerhet og samtykke kan vi bidra til å redusere skader, sykdom og overgrep.

Når ungdom ikke får svar på sine spørsmål gjennom seksualundervisningen, eller hos helsesøster, vil de oppsøke andre steder. Ved ikke å formulere seg bredt og spørre bredt, støtter en opp under antagelsen om at helsestasjonen ikke er stedet for å ta opp visse spørsmål.

Det uheldige er at ungdom da i større grad oppsøker informasjon på steder som kanskje ikke er kvalitetssikret eller gir et korrekt bilde av virkeligheten. Les: Internett. Les: Pornografi. Dersom man skal ivareta tryggheten for unge mennesker, inkluderer det å ha et trygt og godt BDSM-miljø. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 28.09.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL