Kommentar: Hvor mange er det plass til?

Hvert sekund blir fire jordboere født og to dør. Om du drar frem denne artikkelen om en uke er vi 1, 5 millioner flere brødre og søstre om bord på romskipet Jorden.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 12.08.2011. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.

AndrewFøde. Hva skal vi spise? Hva skal vi drikke? Klarer jorda å fø oss? Vi tror det kan la seg gjøre, men enkelt blir det ikke. Vi kan fø alle med mat, men kan alle få en iphone eller oppvarmet hytte på fjellet?

Lester Brown, leder av økotenketanken Earth Policy Institute, anslår at 200 millioner kvinner i verden ikke har noen adgang til å kontrollere fødslene sine. Å gi dem prevensjon vil koste 3,9 milliarder dollar i året. Det vil spare 52 millioner fødsler. Det er sjelden en så liten investering gir så store resultater, sier Brown. Ifølge FN, er 40 prosent av fødslene i de 49 fattigste landene i verden ikke ønsket.

Men en hovedutfordring i de mindre familiene som nå skyter fart i de raskt voksende økonomiene som Kina og Brasil, er at de vil forbruke mer, selv om de blir mindre. Blant annet vil de skilles oftere. Det britiske medisinske tidsskriftet The Lancet har sagt at «en skilsmisse forurenser mer enn en fødsel».

Økologisk fotavtrykk

Befolkningseksplosjonen blir i så fall mest relevant i termer som «økologisk fotavtrykk», et begrep som forsøker å kvantifisere effekten av hver enkelt av oss på økosystemet. Hvor mye konsumerer jeg, hvor mye forurenser jeg?

Da blir bildet et radikalt annet. Det blir tydelig om vi sammenlikner en amerikaner og en fra Benin i Afrika. Amerikanerens fotavtrykk er 10 ganger så stort som en fra Benin. Det vil si at den amerikanske befolkningen på ca. 300 millioner i et fotavtrykksperspektiv er lik 3 milliarder fattige mennesker i sør. I klimaspørsmålet blir dette misforholdet et rettferdighetsspørsmål, fordi våre store utslipp påvirker afrikanernes mulighet til å øke matproduksjonen og unnslippe fattigdommen.

Landbruk blir derfor en av nøklene i utviklingspolitikken i årene som kommer. De mer ekstreme formene for industrilandbruk vi i nord har gjort oss avhengige av, forbruker enorme ressurser, miljø- og helseproblemer.

Småskala-bønder

Dette undergraver den grønne utviklingen vi nå er avhengige av. Dette ble senest oppsummert i mars 2011, ved en ny rapport lagt fram av FNs spesialrapportør på mat, Olivier de Schütter: Hans viktigste konklusjoner er at om vi satser mer på «småskala-bønder», kan vi doble matproduksjonen i kritiske områder innen 10 år ved hjelp av bærekraftige dyrkningsmetoder.

Hittil har agroøkologiske og andre bærekraftige produksjonsformer vist en gjennomsnittlig avlingsøkning på 80 prosent i 57 utviklingsland.

Foreløpig har norsk utviklingspolitikk ikke vist tilstrekkelig interesse for å satse på slik kunnskap. Det må til, både for å fø en økende befolkning, men også for å senke det økologiske fotavtrykket vårt.

Det har vært et «sjokk» for kloden å absorbere 7 nye milliarder mennesker på bare 125 år; fra ca. 2 milliarder i 1925 til 9 milliarder i 2050. Antall dyre- og plantearter, skoger og våtmarker som har forsvunnet eller vil forsvinne fra kloden viser dette. Den nye kunnskapen vi i dag har, viser at det likevel er plass til oss alle her på kloden, og de ekstra som kommer, om vi bare skikker forbruket vårt.

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 12.08.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid – klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL