Kommentar: Hvor er du i 2050?

På de internasjonale klimaforhandlingene, blant middelaldrende menn, vandrer ungdommer ikledd t-skjorter med en tankevekkende påskrift: «Hvor er du i 2050?».

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i Ny Tid 14.01.2011. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, African Youth, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser.

Klima. 2050, midten av vårt århundre, er et år som er hyppig referert i klimaforskning og klimamodeller. I 2050 må så å si alle klimagassutslipp fra industriland være borte. I 2050 må globale utslipp være redusert med opp mot 85 prosent. I 2050 må det aller meste av den klimadugnaden som fortsatt ikke har kommet i gang, være unnagjort.

Mange av de klimaforhandlerne som t-skjortas tekst er adressert til, kan være ganske sikker på å være seks fot under i 2050.

Mimrende Stoltenberg
I forrige uke var jeg på Natur og Ungdoms landsmøte med over 200 ungdommer samlet. Alle i den salen kan være ganske sikker på å være høyst levende i 2050.

Hva slags klode de lever på i 2050, avhenger enormt av hva slags miljøpolitiske valg som tas – eller ikke tas – i dag.

Så hvor er Jens Stoltenberg i 2050? Jens er da 91 år gammel, og i den fasen av livet da man ser tilbake på levd liv. Stoltenberg har et valg. Enten kan han se tilbake på den elendige innsatsen han gjorde for miljøet tidlig på 2000-tallet, å se at det var folk som han, og beslutninger som de han tok, som gjorde det umulig å løse klimakrisa. Eller så kan den tidligere statsministeren se tilbake på en regjeringsperiode hvor han gjorde de modige grepene som trengtes.

Han kan kikke ut vinduet å se vindmøller, jernbane, elbiler og en levende natur, og vite at han var blant de virkelige lederne, nasjonalt og internasjonalt, som bidro til å løse klimakrisen. Han kan minnes de store avgjørelsene som virkelig telte: regnskogmilliardene fra 2008, de første petroleumsfrie områdene i 2011, den storstilte vindkraftsatsinga fra 2012 og utbyggingen av det nye, moderne jernbanenettet som skjøt fart i åra fra 2012.

Tikk, takk, tikk, takk
Klokka tikker raskt mot 2050. Tiden er i ferd med å løpe fra Jens Stoltenberg hvis han skal få se et klimavennlig Norge.

Fem år er dessverre brukt på altfor mange gale beslutninger, og på endeløse utredninger av de tiltakene som virkelig kan monne. Men det er ikke for sent å snu.

Jens Stoltenberg leder en regjering med flertall i Stortinget, og folk flest er fortsatt villig til å støtte kraftfulle miljøtiltak. Men det mulighetsvinduet kan være i ferd med å lukke seg. Når stadig flere nordmenn stiller seg tvilende til klimakrisens alvor, tror jeg ikke det handler først og fremst om vinterkulda. Like mye handler det om at det begynner å bli vanskelig å tro på politikere som Jens Stoltenberg, som stadig hamrer inn budskapet om klimakrisens alvor, men som motsetter seg alle tiltak som måtte merkes litt her hjemme.

Må mane til dugnad
Jeg tror folk flest vil noe mer enn bare å brette melkekartonger. Ordet dugnad er i det norske språket grunnleggende positivt ladet. Nå trengs det noen tiltak som merkes, og som markerer begynnelsen på den dugnaden som behøves.

Hvor er vi i 2050?

Det er valgene vi tar i dag som avgjør det spørsmålet. For min egen del vil jeg sørge for at jeg, uavhengig av om vi klarer å løse klimaproblemet eller ikke, i 2050 kan vite med meg selv at jeg gjorde det jeg kunne.

For Jens Stoltenberg sin del, håper jeg han kan gjøre det samme. Så langt har statsministeren vært Norges største miljøproblem. Men det er ikke for sent å endre kurs.

---
DEL