Kommentar: Hva ville Jesus sagt?

Hvilke ord ville Jesus sagt oss om verden ved overgangen til 2011?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i Ny Tid 05.11.2010. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, African Youth, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser.

Julen. Da jeg var liten, leste min far juleevangeliet høyt ved middagen på julaften. Den tradisjonen tapte seg etter hvert. Men eventyret om Jesus er fortsatt flott, og den moralske inspirasjon denne livsfortellingen gir mange mennesker verden over, er verdt å ta innover seg, også for sekulære mennesker. Hva ville Jesus ha sagt om verden ved overgangen til 2011?

Dialog ville ha vært et stikkord. «Men til dere som hører på meg, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere, velsign dem som forbanner dere, og be for dem som krenker dere.» (Lukas 6:27-28). Her ville det ikke ha vært rom for hellig krig for Gud, det være seg i form av muslimske selvmordsbombere eller intervensjoner i Irak.

Så var det dette med rikdom og hangen til gods og gull; den var ikke nødvendigvis vesensforskjellig fra oldtiden enn i dag. Å bli fanget av sitt eget er en urmenneskelig refleks, og et sitat fra Matteus 19:24-26 er relevant: «Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»

Det er nærmest en kappestrid nå blant en del av USAs rikeste om å donere formuene sine til internasjonalt arbeid, det være seg vaksinasjonsprogrammer eller andre utviklingsprogram. Det er mange sider ved slik filantropisk virksomhet, og den norske sosialdemokratiske ryggmarksrefleksen er at slikt best gjøres via regjeringen gjennom multilaterale ordninger. Men intensjonen er god, og i det globale spleiselaget vi trenger for å nå FNs tusenårsmål, må nye finansieringsmekanismer hilses velkommen.

Strukturell undertrykkelse sa Jesus mindre om, og i det hellige land er det fortsatt en del av hverdagen. Da Jesus ble født i Betlehem, var byen okkupert. Det er den fortsatt. Byen ble overdratt til palestinske selvstyremyndigheter i 1995, som et resultat av Oslo-avtalen, men befinner seg på det okkuperte Vestbredden. Jesu egen mor hadde problemer med å finne rom i herberget og fødte i en stall. Det er mange historier om palestinske mødre med fødselskomplikasjoner, som i veisperringer hindres av israelske soldater i å nå frem til sykehus i Jerusalem. Ønsket om en frelser som kommer utenfra for å få til en rettferdig løsning, må føles sterkt.

Sivilisasjonen vår er skjør og forgjengelig, som menneskelivet selv. Oldtidens oversvømmelser i Eufrat og Tigris var uforutsigbare og ofte ødeleggende, og voldsomme skybrudd gjorde jorden til en hengemyr. Denne utryggheten er spesielt synlig i syndflodsmytene, slik som den om Noah. En virkelig storflom ble en metafor for politisk og sosial oppløsning. Men det moderne mennesket har ingen direkte intervenerende Gud, som griper inn. Men vi har vitenskapsrapporter som snakker høyt til oss alle og som advarer oss om vår livsstil og våre valg.

Menneskets iboende kraft til å ta inn over seg virkeligheten og til å handle, kan stimuleres når det ses i lange perspektiv som binder oss sammen med fortiden, våre felles myter og religioner. Alle statsledere stiller i dag med samme utgangspunkt som Noah. Med og uten Jesus som moralsk inspirator. Det er uansett håpet som først og fremst tenner oss. Verdens frelse er like langt unna som på Jesu tid. Men også like nær. Stå på for det gode og ta ansvar, ville nok Jesus ha sagt. ■

---
DEL