Kommentar: Hjernefluktens dominoeffekt

Ved å rekruttere helsearbeidere fra europeiske land som har et underskudd på disse, dytter Norge den første dominobrikken i den globale spillet om helsepersonell.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i Ny Tid 05.11.2010. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, African Youth, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser.

Arbeidsutvandring. Verden mangler 2,4 millioner leger, sykepleiere, jordmødre og andre helsearbeidere. Som en konsekvens av dette blir kvalifisert helsepersonell trukket fra den fattige til den rike delen av verden i en stor global hjerneflukt. Vi ser i dag en helsepersonellkrise som opprettholder og forverrer den globale helsesituasjonen.

Det er et paradoks at det er fattige land som nå finansierer utdanningen til vår fremtidige behandling og pleie. Hjerneflukt krever store utdanningskostnader og tapte skatteinntekter for utviklingsland.

Eksplosiv økning

Det antas at Norge innen 2030 vil trenge ytterligere 95 – 135 000 årsverk innenfor helsesektoren. I den rike delen av verden har mange løst dette ved å aktivt rekruttere utdannet personell fra andre land.

Andelen utenlandske leger i Storbritannia var på over 30 prosent i 2008. Om lag halvparten av disse er utdannet i Afrika. I Norge har antall sykepleiere og jordmødre med utenlandsk statsborgerskap økt med 35 prosent siden år 2000. Når det gjelder helsefagsarbeidere har vi sett en økning på over 80 prosent. Rekrutteringen utføres av både offentlige og private rekrutteringsbyrå som NAV, Manpower og Adecco.

Norge rekrutterer i svært liten grad fra utviklingsland, men fra Sverige, Polen og andre europeiske land som selv mangler utdannet helsepersonell. Når vi rekrutterer fra disse landene, bidrar vi til å tappe deres helsesektor ytterligere, slik at de igjen må rekruttere fra andre land.

Ved å rekruttere fra europeiske land som også har et underskudd på helsearbeidere, er Norge det landet som dytter den første dominobrikken i rekken. Vi henter inn underskuddet fra Europa som da må dekke sitt underskudd fra Afrika, Asia eller Latin-Amerika. Og det er i disse verdensdelene den siste brikken faller.

WHO på banen

En kode for etisk rekruttering av helsepersonell ble vedtatt i Verdens Helseorganisasjon (WHO) i mai 2010. Koden gir en rekke veiledende prinsipper for medlemslands utforming av nasjonal politikk på helsepersonellkrisen. De prekære forholdene i utviklingsland gis spesielt fokus i rammeverket. Et viktig prinsipp ved koden er at den ikke skal hindre enkeltindividers rett til å flytte på seg, men heller hindre rike land i å aktivt utnytte utviklingslands ressurser.

WHOs prinsipper kan bidra til at verdens helsepersonellkrise løses innenfor et etisk rammeverk som anerkjenner fattige lands behov for kvalifisert personell. Vi har kommet et godt stykke på vei. Nå er det implementeringsfasen som gjenstår. Koden skal nå bli en del av norsk politikk, men det er foreløpig veldig uklart hvor bindende resultatet vil bli.

Det er positivt at man legger et etisk rammeverk til grunn for rekrutteringsbyråenes virksomhet over landegrensene, men det er bekymringsfullt at overholdelsen av rammeverket ser ut til å skulle kun basere seg på tillit. Skal kodens prinsipper ligge til grunn for byråene er de helt nødt til å følge dette opp med rapportering av egen virksomhet.

Først da kan vi få den oversikten som trengs for å stoppe hjerneflukten.

---
DEL