Kommentar: Historisk våpenavtale

Det har tatt 15 år, men nå er en våpenhandelsavtale signert av over 65 land. Det burde gi håp til frivillige og aktivister over hele verden.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 30.08.2013. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Avtale. Den 2. april 2013 ble våpenhandelsavtalen Arms Trade Treaty (ATT) vedtatt gjennom en avstemming i FNs generalforsamling.

To måneder etterpå signerte mer enn 65 land avtalen, og USA offentliggjorde at de snart kommer til å gjøre det samme.

Det er historisk. Opprettelsen av denne avtalen, som skal regulere den internasjonale handelen med konvensjonelle våpen, er et tydelig signal til våpenhandlere og menneskerettsforbrytere om at verdenssamfunnet er på full vei til en rettstilstand der deres aktiviteter ikke uten videre aksepteres. Ulovlig våpenhandel og håndvåpen utenfor handelskontroll bidrar sterkt til å fyre opp under konflikter og ekstremisme ulike steder i verden, og avtalen er et tydelig redskap for å få bukt med dette.

USAs støtte er særlig viktig. Signaturer er det første steget på veien mot full ratifikasjon, og når 50 stater ratifiserer avtalen, trer den i kraft. Det gir en solid dytt i ryggen til aktivistene og NGOene som nå jobber for ratifikasjon overfor verdens land og regjeringer.

Avtalens troverdighet avhenger av at store våpeneksportører og -importører er med fra begynnelsen. Men signaturer er ikke forpliktende, og USA har tidligere trukket sine signaturer fra tilsvarende avtaler (med Den internasjonale straffedomstolen som prakteksempel).

Og dessuten: Selv om FNs generalforsamling stemte for avtalen med overveldende 155 av 193 medlemmer, og bare 3 stemte imot (Iran, Syria og Nord-Korea), så var det altså 22 land som forholdt seg avholdende. Disse 22 inkluderer viktige våpeneksportører som Russland og Kina, samt tilsvarende viktige importører som Egypt, Indonesia og Saudi-Arabia. Jobben er med andre ord ikke ferdiggjort.

Den globale våpenhandelen er anslått til å ligge et sted mellom 60 og 85 milliarder amerikanske dollar. Hvor mye avtalen bidrar til å dempe handelen, er avhengig av hvem som ratifiserer og hvor strengt den implementeres. Avtalen forbyr handel med konvensjonelle våpen dersom dette bryter en våpenembargo, eller hvis det er risiko for at våpnene brukes i folkemord, forbrytelser mot menneskeheten eller krigsforbrytelser. Den krever videre at avtalepartene etablerer nasjonale regler for kontroll av handel med våpen og våpendeler, men styrer i liten grad hvordan våpnene kan kontrolleres innenlands.

15 års kamp

Kampen for en ATT har vært lang og kronglete, som prosesser rundt internasjonale konvensjoner gjerne er. Det begynte i 1998 da en liten gruppe nedrustningsaktivister møttes i Brussel for å diskutere behovet for å kontrollere spredningen av håndvåpen.


The Hague Appeal for Peace, som World Federalist Movement tok initiativ til rundt årtusenskiftet, satte fart i denne gruppen, som etter hvert dannet International Action Against Small Arms (IANSA). IANSA ble siden en organisasjon med mange medlemmer. ATT-kampanjen ble lansert i 2003 med Amnesty International og Oxfam som nøkkelrollespillere.

Det første FN-møtet om ATT ble holdt i juli 2012 og endte med fiasko. Nå er avtalen en realitet, et knapt år etterpå. Æren for det skal de mange overlevende fra væpnede konflikter ha, og de frivillige grupperingene som har deltatt aktivt for å få avtalen på plass mellom 1998 og 2013. Det har vært 15 lange år. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 30.08.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL