Kommentar: Helsekroner i skatteparadis

Internasjonale selskaper leverer mange av velferdstjenestene i Norge. Kommunene må kreve åpenhet fra selskapene de mottar tjenester fra.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 09.12.2011. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.

Profitt. Overskrifter om slunkne kommunekasser er en kjent sak. I disse dager forhandles det om budsjettene i norske kommuner og fylker, og prioriteringer innenfor trange budsjett er hverdagen for mange lokalpolitikere. Samtidig klarer multinasjonale selskaper å dra ut enorme profitter fra drift av kommunale velferdstjenester. Hvordan henger dette sammen med kampen mot skatteunndragelse globalt? Og hva kan en kommune gjøre?

Skatteunndragelse er et enormt problem på globalt nivå, og det rammer de fattigste landene verst. Summer som tilsvarer ti ganger årlig bistand fra verdens rikeste til de fattigste, forsvinner hvert år ut fra utviklingsland på grunn av ulovlig kapitalflukt.

Nye tall fra Tax Justice Network anslår at det hvert år unndras skatt for 18.000 milliarder kroner i verden. For Afrika utgjør skatteunndragelsen hele 98 prosent av det totale helsebudsjettet, og for Sør-Amerika vanvittige 138 prosent!

I en nylig utgitt rapport utarbeidet på oppdrag fra Education Internationals (EI) forskningsinstitutt, dokumenteres det hvordan multinasjonale selskaper unndrar seg sine skattemessige forpliktelser ved å utnytte juridiske smutthull og ved å sluse ut overskudd gjennom skatteparadiser. Multinasjonale selskaper bruker sin globale utrekning til å manipulere skattesystemet for å kunne minimere eller unngå sine skatteforpliktelser.

Selskapene, som får stadig større profitter mens skattebyrden synker, har god hjelp fra det som i rapporten kalles «skatteunndragelsesindustrien». En hær av advokater og revisorer som har skapt et levebrød av å hjelpe selskapene fram til skattesmutthullene.

Står svakt nasjonalt

Selskapenes lobbyister har stor påvirkning på folkevalgte og myndigheter, og med press ovenfra i tillegg, fra blant annet OECD (Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling) og IMF (Det internasjonale pengefondet), står nasjonale skattemyndigheter svakt i kampen om få inn skattekronene.

Beregninger fra forskere ved Norges Handelshøgskole viser at også Norge mister betydelige skatteinntekter fra multinasjonale selskaper. Utenlandskeide selskaper har gjennomgående lavere profitt enn norskeide selskaper, uten at det er noen god forklaring på de tallene.

Mye tyder på at selskapene, gjennom internfeilprising på handel mellom datterselskaper i samme selskap klarer å sluse ut profitt som, om det ble skattlagt, kunne gitt 15 milliarder kroner ekstra inn i statskassa årlig.

Ikke bare unndrar de internasjonale selskapene seg skatt. De tjener også store penger på offentlige tilskudd for å drifte velferdstjenester i norske kommuner. I kjernen av velferdssektoren, i kommunale tjenester som barnehager, barnevern og sykehjem, har multinasjonale selskaper gjort inntog de siste årene.

Selskapenes skatteparadis

Skattefinansiert velferd i Norge og Norden er en gullgruve for profittdrevne private selskaper. Selskap som Adecco og Carema har blitt kjent gjennom skandaløs drifting i Norge og Sverige, og de er også tilknyttet skatteparadis. Det kjennetegner alle de internasjonale selskapene som driver velferdstjenester i Norge.

Rapporten fra EI roper på et paradigmeskifte, hvor vi har skattesamarbeid mellom myndigheter og selskaper, og hvor vi bruker skattepengene på å skape gode offentlige tjenester til alle. Så langt lar reformene vente på seg på globalt nivå.

Vi ønsker derfor at kommunene skal bli med i kampen mot global skatteunndragelse. Gjennom å kreve åpenhet fra selskapene de kjøper varer og tjenester fra, kan norske kommuner være med å styrke det politiske presset mot et paradigmeskifte i internasjonal skattepolitikk. Dette skjer nå i flere byer og regioner i Europa. Eksempler fra Kalmar i Sverige, Helsinki i Finland og 17 av 22 regioner i Frankrike viser at det går an.

Vi trenger modige lokalpolitikere som tør å si i fra. Budsjettdebattene er et egnet forum for å snakke om viktige skatteinntekter for å videreutvikle vår felles velferd. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 09.12.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid – klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL