Kommentar: Grønnvasker etikkversting

En av de tydeligste samfunnstrendene de siste årene er at næringslivet har styrket sin maktposisjon. Samtidig er håpet om at bedriftene skal bidra til å redde verden blitt stadig sterkere.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 03.08.2012. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.



Bærekraft. Både nåværende utviklingsminister Heikki Holmås og tidligere minister Erik Solheim har vært tydelig optimistiske på vegne av bedriftenes muligheter til å bekjempe fattigdom og vise miljøhensyn. Bistandsmidler kanaliseres i økende grad som støtte til norske bedrifters investeringer i sør, samtidig som det forventes at bedriftene tar samfunnsansvar.

Men innfrir næringslivet det optimistene tror på? Ikke alltid. En av de mest troverdige aktørene i samfunnsansvarsbransjen er Det Norske Veritas, DNV.

I en kronikk i Dagsavisen i juni skrev Sven Mollekleiv fra DNV og Eli B. Munkelien fra KLP (Kommunal Landspensjonskasse) varmt om bærekraft og næringslivets samfunnsansvar. Der ber de norske politikere involvere næringslivet når ideer om bærekraft skal settes ut i praksis. Men Mollekleiv og DNV bør først rydde opp i eget reir og sørge for bærekraft i egen business.

Framtiden i våre hender avslørte nylig at DNV har bidratt til å grønnvaske miljø- og etikkverstingen China Ocean Shipping Company (Cosco).

Det kinesiske shippingselskapet er eier av «Full City», skipet som for tre år siden grunnstøtte utenfor Langesund og ga store oljeutslipp i vernede og sårbare kystområder.

Forliset medførte opprydding for over 200 millioner kroner og over 6000 artikler i norsk media de neste fem månedene. Cosco eier også et skip som i et forsøk på å ta en snarvei grunnstøtte i verdens største korallrev – Great Barrier Reef i 2010, og i 2008 fraktet Cosco våpen til Zimbabwe i forkant av det kontroversielle og voldelige nasjonalvalget.

Frivillig samfunnsansvar

Ingen av disse episodene er nevnt med ett ord i Coscos årlige bærekraftsrapporter, som består av over 300 sider. DNV inngikk et samarbeid med Cosco i 2006, og har blant annet ansvar for å verifisere deres rapporter om bærekraft. Selv om DNV kjenner til alle disse kritikkverdige forholdene, har de valgt å verifisere de årlige rapportene hvor en serie kritikkverdige forhold ikke er nevnt med et ord.

Cosco trenger slike rapporter blant annet for å være med i FNs Global Compact, et samarbeid mellom FN og en rekke bedrifter. I sitt innlegg framhever Mollekleiv og Munkelien at dette er et viktig nettverk for å fremme samfunnsansvar. Det store problemet med Global Compact er at FN ikke er overordnet selskapene, og at det hele er basert på frivillighet og (grenseløs) tillitt.

DNV må forhindre at Cosco fortsetter med uforsvarlig virksomhet, samtidig som de smykker seg med den blå kransen fra Global Compact.

FN-initiativet har bidratt til at politikerne i Norge og internasjonalt har latt seg forføre av bedriftenes mantra om frivillighet. Kan det dokumenteres klar framgang i næringslivets bidrag til en bærekraftig utvikling, som følge av Global Compact?

Ligger det kraftfulle omstillinger i kjølvannet av Global Compact, bærekraftsrapporter og Codes of Conduct som vi hører stadig mer om?

Dersom det er typisk at DNV lar seg bruke til å grønnvaske selskaper, som Cosco, er det i seg selv et varsku om at forventningene til frivillig samfunnsansvar må dempes kraftig.

Trenger overnasjonalt system

Det er fint og nødvendig at bedrifter går lenger enn lovverket krever. Men når samfunnsansvar ofte brukes som et argument mot overnasjonale regler og kraftfulle politiske virkemidler blir det farlig. Frivillighet og innholdsløse bærekraftsrapporter holder på ingen måte.

Det som trengs er et overnasjonalt politisk og juridisk system som kan holde kapitalen i ørene. Dette nevner selvsagt ikke DNVs Mollekleiv og Munkelien fra KLP i sitt innlegg.

De som skal verifisere bedriftenes arbeid med samfunnsansvar må opptre ryddig. Rapportene skal som minstemål gjøre eksterne aktører i stand til å vurdere om selskapene faktisk forbedrer sin etiske praksis. Før DNV kaller på politiske omprioriteringer og politisk handling i tråd med bedriftenes ønsker, vil Framtiden i våre hender derfor foreslå at DNV og Mollekleiv avslutter samarbeidet med Cosco.

Den delen av næringslivet som ikke er åpen om egne grove overtramp, er neppe interessert i å endre sin praksis. Det er vel ikke denne type bedrifter DNV vil at politikerne skal låne øre til når bærekraftsarbeidet skal settes ut i livet? ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 03.08.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL