Kommentar: Fra unntak til regel

Minoritetsungdom opplever mange utfordringer. Utestenging på ulike arenaer er tendenser som er nødt til å endres.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Vivian Brattsti Sørensen, leder i Agenda XDette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 04.05.2012. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.


Diskriminering. Ungdom med annen bakgrunn enn norsk kan oppleve utestenging på flere områder. På enkelte arenaer er det tilsynelatende ikke så alvorlig. Når man ikke slipper inn på et utested kan man vel finne et annet sted å gå? Selvsagt er det ikke så enkelt. At dette fører til en sosial utestenging, særlig fra de mest populære utestedene, er i utgangspunktet betenkelig.

Hvis denne utestengingen skyldes faktorer som etnisitet eller hudfarge, kan det også være straffbart. Allikevel blir ikke tilfeller av utelivsdiskriminering anmeldt, gjerne fordi det ikke oppleves som alvorlig nok, eller fordi man ikke regner med at politiet vil bruke ressurser på saken.

På andre arenaer er det lettere å se alvoret. At ungdom med ikke-norske navn ikke engang blir innkalt til intervju for jobber de er kvalifisert for, når dårligere kvalifiserte søkere med norske navn blir innkalt, burde få varselklokkene til å ringe hos noen og enhver.

Dette gjelder uansett utdanningsnivå. Men for minoritetsungdom med lav eller ingen utdanning, er det vesentlig vanskeligere å få jobb enn for majoritetsungdom med samme utdanningsnivå. Argumenter som at man ser etter noen som passer inn, personlig egnethet og lignende, kan selvsagt være reelle. Men når denne praksisen blir systematisk, har vi som samfunn et problem.

Vanskelig boligmarked

Boligmarkedet er en arena hvor betalingsdyktig tradisjonelt sett er det som avgjør om du får et sted å bo. Uten å gå inn på en diskusjon om sosial boligbygging, er det urovekkende at unge voksne også på boligmarkedet risikerer utestenging.

At unge med minoritetsbakgrunn, som skal ut på boligmarkedet, må betale mer for å leie eller kjøpe bolig hvis de har en annen bakgrunn enn norsk, er en grunn til å bli bekymret.

Prisnivået på boliger har steget jevnt og trutt de siste årene, noe som har klar sammenheng med befolkningsvekst og en boligutbygging som ikke holder tritt med denne veksten. For etablerte voksne med en bolig å selge er dette et mindre problem enn for de uetablerte som skal inn på markedet for første gang.

Dette rammer alle som er i samme situasjon. Allikevel er det en tendens til at det rammer hardere, og med høyere priser, hvis kjøper har en annen bakgrunn enn norsk.

Finnes lyspunkter

På det private leiemarkedet finnes det ingen regulering av hvem som får leie bolig. Her er utestengingen tydeligere, nettopp fordi det ikke finnes noen regulering. Det er ikke det at du ikke får leie bolig hvis du har minoritetsbakgrunn, du risikerer bare å måtte betale mer for den.

Det lille som finnes av statistikk på området, tyder på at prisnivået er betydelig høyere for tilsvarende bolig dersom leietager har annen bakgrunn enn norsk.

Det finnes utallige andre arenaer hvor utestenging er eller kan bli et problem. Men heldigvis finnes det også lyspunkter. Eksempler er arbeidsgivere som tar problemet på alvor. De som bevisst går inn for å ansette den best kvalifiserte søkeren, eller den søkeren som har mest å tilby arbeidsplassen, uavhengig av bakgrunn.

Det finnes også utleiere som bevisst prøver å velge de beste leietakerne, med samme husleie, uten å se på bakgrunn. Og det finnes eiere av utesteder som ikke diskriminerer og som er bevisst på dette.

Det vi alle har et ansvar for, er at dette blir regelen og ikke unntaket, når det er en selvfølge at det ikke er nasjonalitet, etnisk bakgrunn eller religion som avgjør om du blir behandlet mest mulig rettferdig.

Da kan vi begynne å snakke om et likeverdig samfunn med vellykket integrering på flere områder. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 04.05.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL