Det populære Olweus-programmet har feil tilnærming mot mobbing. Det opplever skeiv ungdom daglig.
Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 28.06.2013. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.
Tiltak. Mobbing er et begrep som stadig er oppe og omtalt i mediene og blant politikere. Det er en bred enighet om å jobbe mot mobbing i norske skoler og kommuner.
På tross av dette er det overraskende få som har noe godt svar på hvordan vi konkret skal bekjempe mobbing.
Skeive aktivister fra hele Europa var samlet i Oslo fra 18. til 23. juni, for konferansen «Stop H8 – Combatting bullying in Europe». Konferansen ble arrangert av International Lesbian, Gay, Bisexual, Transgender, Queer Youth and Student Organization (IGLYO) i samarbeid med Skeiv Ungdom her hjemme. Etter konferansens slutt er det én ting som står meget klart for meg. Mobbing er langt fra et endimensjonalt og ukomplisert begrep. Bare det å definere hva mobbing er, kan være en komplisert affære.
Det finnes mange definisjoner på mobbing. En populær definisjon i Norge er hentet fra Olweus-programmet, et program brukt av skoler for å bekjempe mobbing. For å kvalifiserer som mobbing ifølge dette programmet, må det foretas noen handlinger som har vonde hensikter, disse må gjentas over noe tid. og den ene parten må være i en svakere maktposisjon enn den andre. Dette er en tilfeldig valgt definisjon.
Mitt poeng er at om krenkende adferd passer inn i en konstruert definisjon av mobbing eller ikke, så endrer det ikke individets opplevelse av en situasjon som krenkende, truende, sårende eller lignende. På en annen side kan man utsettes for adferd som per definisjon kvalifiserer som mobbing uten at man nødvendigvis opplever det som mobbing. Å få lov til å definere sin egen situasjon og sin egen opplevelse av en situasjon, er utrolig viktig for følelsen av makt i eget liv. For en person som har opplevd mobbing, og alt det medfører, er dette ekstra viktig.
I mange skoler er bekjempelse av mobbing overlatt til lærere. I det tidligere nevnte Olweus-programmet er det lærerne som definerer hva slags adferd som skal slås ned på, og det er læreren som håndhever irettesettelsene når uakseptabel adferd utvises og bestemmer konsekvensene for dette. Dette blir feil tilnærming når man ønsker å bekjempe et problem som i stor grad handler om ungdommers hverdag og adferd.
Å spille på lag med de man ønsker å endre adferden til, fremstår for meg som en bedre strategi enn å stenge de ute fra prosessen. Elevene i skolen er de som er problemet nærmest, og det er der spisskompetansen på hva som foregår sitter.
En annen utfordring knyttet til bekjempelse av mobbing, er fokuset på adferd. Ved å utelukkende fokusere på adferd som blikk, kommentarer og handlinger, bommer man noe på målet. For å bekjempe mobbing holder det ikke å si at alle skal være snille mot hverandre. Det er i beste fall å bekjempe et symptom som er relativt nytteløs i bekjempelsen av en epidemi. All erfaring vi i Skeiv Ungdom har med bekjempelse av mobbing og diskriminering, tilsier at et fokus på strukturene som skaper mobbingen er helt essensselt. Hva er det som gjør at det blir åpning for å mobbe noen uten at andre griper inn? I stor grad dreier dette seg, slik vi ser det, om normer i samfunnet.
I forbindelse med homofobisk og transfobisk mobbing, som er det vi jobber mest med, ser vi klart at dette har sin årsak i samfunnets normer. Ungdommer som på et eller annet vis ikke tilpasser seg forventingen rundt kjønn eller seksualitet, opplever å bli sanksjonert for dette. Hvis du som gutt oppleves som «for feminin», blir det på et vis lov å bemerke og kommentere det. Dette er et eksempel på hvordan ubevisste normer og forventninger fører til legitimering av mobbing, og det er lignende mekanismer rundt svært mange temaer.
Normer reproduseres i stor grad gjennom ubevisste handlinger. For å bekjempe dette, må alle i skolen, lærere som elever, bevisstgjøres på de normer og strukturer man har på sin skole. Da kan vi sammen ta et aktivt valg om hvordan man vil ha det på akkurat sin skole, i stedet for å reproduserer holdninger som langt på vei legitimerer mobbing. Dette er også et tema som handler om å tørre å se og forstå nye perspektiver og strukturer.
Gjennom å se disse strukturene, vil det bli lettere å oppdage mobbing og forstå at det er dette som foregår. Slik kan ungdom, med hjelp fra voksne, bekjempe mobbing på sin skole på en meningsfylt måte. ■
(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 28.06.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)
