Kommentar: Fattig ulvepolitikk

I 2013 skal Stortinget debattere ulvenes eksistens i igjen. NOAH vil sloss for deres rett til å leve.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 04.01.2013. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.


Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.


Jakt. Er ville dyr en «kostnad» som mennesker ikke skal akseptere? I norsk ulvedebatt høres det oftere slik ut. Kanskje kan kjøttbransjen og jaktinteresserte tjene noen ekstra kroner hvis de siste ulvene innenfor Norges grenser skytes.

Men grådigheten og småligheten som vi viser overfor andre arter, gjør oss likevel ikke rikere. Er vi i ferd med å skape en fattig framtid for både oss selv og ulvene?

Ulvedebatten er viktig for rovdyrmotstanderne – det handler om deres, i egne øyne, rett til å eie naturen og dyrene.

Ulvedebatten er også viktig for NOAH – det handler om dyrs rett til å eksistere. Når rovdyrmotstandere hevder at de vil sette mennesker foran ulven, er det en omtrentlig framstilling. For som vanlig handler det om å sette menneskets rett til grådighet foran dyrenes mest basale rett til å eksistere.

«Ulvesoneutvalg»

Som forberedelse til diskusjonene om ulveforvaltning, nedsatte Miljøverndepartementet et «ulvesoneutvalg». NOAH ga innspill til utvalget og understreket at en politikk der en truet art ikke har rett til å befinne seg utenfor visse soner av landet, ikke er ønskelig.

NOAH mener at arealdifferensiering må ha fokus på ulike tiltak for beskyttelse, og ikke benyttes for å etablere nulltoleranse for ulv i visse områder.

Men utvalget hadde et helt annen fokus for sitt arbeid: «Utvalget peker på de krevende utfordringene og svært tunge belastningene som lokalsamfunn og enkeltkommuner opplever ved å ligge innenfor ulverevir.»

Med dette som gjennomgangsmelodi foreslår utvalgets flertall blant annet å innskrenke ulvesonen, regne inn de svensk/norske grenserevirene i norsk bestandsmål «snarest mulig» og innføre fellingstillatelse uten søknad utenfor ulvesonen.

Men ikke med ett ord nevnes påkjenningene for ulvene ved intensiv jakt, oppsplitting av familieflokker, skadeskyting og belastningene ved feltforsøk. Rapportens fokus er tydelig ikke på bevaring, men på begrensning av ulvene.

NOAH mener at Norge blir et dårligere land også for andre dyr, dersom ulvemotstanderne skulle seire i sin kamp for å utvise ulvene fra norsk jord. For vår trang til å fortrenge andre dyr, bestemme og dominere over dem, stopper selvsagt ikke ved ulven.

Vi utøver vår makt i ekstrem grad overfor de aller fleste dyr i vår nærhet. Ulvene er få, men de representerer en viktig siste skanse – det skal ikke være mulig for mennesker å fradømme andre arter en framtid, mens vi selv tar for oss av mer og mer land.

Ulvens skjebne

Og nettopp denne rett til eksistens mener NOAH bør være det sentrale i diskusjonen om ulvenes skjebne. Uavhengig av om det gir oss opplevelser, bedre rykte i utlandet, en mer rikholdig natur eller turistinntekter å la ulvene leve i norske skoger, mener NOAH at det viktigste argumentet for deres liv er deres egne interesser.

Vi eier ikke «våre skoger» mer enn alle de andre som også ser på dem som sine hjem. Dyrene bor her, de som oss. Og et av alle de dyr som bor sammen med oss, i nærheten av oss, rundt oss og i områder som overlapper med våre, er ulven.

Ulvene har selvsagt også individuelle opplevelser, og i diskusjonen om arter og gener kan dette aspektet av og til underordnes. De er ikke genpakker som skal konserveres, de er familier som stadig blir brutt opp, manipulert, forfulgt og splittet. De er enkeltindivider som er knyttet til hverandre og hvor fellesskapet i flokken ofte betyr alt.

Ingen dyr har et ensidig lykkelig liv i naturen, men den overlast skandinaviske ulver har lidd er i stor grad unødig og menneskeskapt. Den utryddingsbaserte ulvepolitikken har kostet dyrene dyrt – og risikerer å gjøre oss selv fattigere. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 04.01.2013. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL